Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Konklusjon

Forslagsstillerne mener at det vil ha mange positive effekter dersom flere bedrifter i Norge stimulerte de ansatte til å bli medeiere. I dag gis det en skattefri rabatt ved kjøp av aksjer i egen bedrift. Når en bedrift tilbyr alle ansatte å kjøpe aksjer i bedriften, kan den enkelte kjøpe aksjer med inntil 20 pst. rabatt i forhold til markedspris, og den samlede rabatten kan maksimalt utgjøre 1 500 kroner. Med maksimal rabattsats kan den enkelte medarbeider derfor kun kjøpe aksjer for 7 500 kroner årlig til rabattert pris, uten å betale ekstraskatt. Aksjerabatten ble innført i 1984, og ble da satt til 1 000 kroner.

Ser vi på andre europeiske land, så eksisterer det mange forskjellige ordninger og tiltak for å stimulere til medeierskap blant ansatte. I Norge er beskatningstidspunktet for bedriftsrettede, brede programmer for tildeling eller salg av rabatterte aksjer til alle ansatte ved kjøp, og det beskattes som lønn. Her skiller reglene i Norge seg fra andre europeiske land som Storbritannia, Frankrike, Belgia og Danmark, hvor beskatningstidspunktet er ved salg, og det beskattes kun kapitalskatt. Den skattefrie rabatten er også betydelig høyere i disse landene enn i Norge. Flere land har vedtatt reformer som svarer til 10 pst. av lønnen per år, uten at den enkelte ansatte blir beskattet. Dette er bl.a. tilfellet i Danmark, et land som likner på Norge i at det har mange små og mellomstore bedrifter. Holdes aksjene i tre år, er det i Danmark faktisk ingen skatt i det hele tatt på rabatterte aksjer kjøpt i egen bedrift. I Norge er til sammenlikning den samme grensen satt til 1 500 kroner per år. Dersom differansen mellom markedspris og kostpris overstiger dette beløpet som innebærer at bedriftene kan gi eller selge rabatterte aksjer til ansatte til en verdi som overstiger beløpet, må lønnstakere betale full personbeskatning av differansen. Norske medarbeideraksjonærer betaler både personskatt på den estimerte fordelen ved kjøp og eventuell gevinstbeskatning ved salg. I de land Mandag Morgen har undersøkt, er det normalt kun snakk om gevinstbeskatning ved salg, oftest etter en bindingstid.

Forslagsstillerne ber Stortinget anmode Regjeringen om at det legges frem en bred vurdering av tiltak som kan stimulere flere til å bli medeiere. I den forbindelse bes det også om en gjennomgang av internasjonale erfaringer.