Bakgrunn

Etter dagens skatteregler skal ligningsverdien for bolig eller fritidseiendom settes til høyst 30 prosent av markedsverdi, en begrensning som ikke omfatter annen fast eiendom. I Dokument nr. 8:25 (2000-2001) fremmet opprinnelig representantene Børge Brende og Erna Solberg forslaget om 30 prosent-regelen. I Innst. S. nr. 94 (2000-2001) ble forslaget ikke vedtatt, men kun vedlagt protokollen.

Etter forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vedtok allikevel et enstemmig storting 15. juni 2001 følgende:

"Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster skal tas til følge ved at takst maksimalt skal settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette."

Dette ble fulgt opp av regjeringen Bondevik II i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget for 2002. En enstemmig finanskomité sluttet seg i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) til forslaget.

Senere fulgte regjeringen Bondevik II opp denne politikken med ytterligere lettelser i eiendomsbeskatningen, ved at de ofte årvisse formuesøkninger på boliger og fritidsboliger opphørte og ble erstattet av reduksjoner i ligningsverdier og/eller økninger i bunnfradragene.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår regjeringen Stoltenberg II en økning på hele 25 prosent i ligningsverdiene på bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom med skogeiendommer og kraftverk unntatt. Begrunnelsen var at ligningsverdier anses kraftig redusert sammenlignet med den sterke utviklingen i boligprisene i de senere år, og det henvises også til reduksjonen i formuesansettelsene under regjeringen Bondevik II. Maksimalgrensen med klageadgang, hvis ligningsverdien kan dokumenteres å overstige 30 prosent av dokumenterbar markedsverdi, ble foreslått videreført for boliger og fritidseiendommer. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sikret ved budsjettbehandlingen i Stortinget flertall for denne økningen.

Forslagsstillerne mener at den vedtatte, betydelige økningen i ligningsverdier fra 2006 aktualiserer spørsmålet om en 30 prosent-grense også for annen fast eiendom enn boliger og fritidseiendommer.

I et svar til Høyres finansfraksjon på spørsmål nr. 90 av 17. november 2005 svarer finansministeren at det ikke er mulig å fastslå forholdet mellom markedsverdi og ligningsverdi på såkalt annen fast eiendom, men at en antar at ligningsverdiene er vesentlig lavere enn markedsverdi. Tabeller i departementets svar viser at annen fast eiendom vesentlig eies av selvstendige næringsdrivende i primærnæringene, særlig gårdsbruk, og av selvstendige næringsdrivende for øvrig. De samlede verdier som oppgis av departementet, viser at økningen med 25 prosent i formuesansettelsene vil få stor betydning for disse grupper næringsdrivende. Eventuelle ytterligere økninger i fremtidige budsjetter av ligningsverdiene for eiendom vil forsterke dette ytterligere.

Forslagsstillerne viser også til at det er ønskelig med en mest mulig rettferdig beskatning, og en skattemessig likebehandling av så vel inntekter som formuesobjekter. Det er etter forslagsstillernes mening et vesentlig skattefaglig mål at ulikheter som kan vri investeringsbeslutninger og bidra til feil samfunnsmessig ressursbruk, bør unngås. Det er også et faktum at såkalt annen fast eiendom ofte er en del av en næringsvirksomhet, eksempelvis gårdsbruk, hvor overskuddet fra eiendommen beskattes i tillegg. Uten den sikkerhetsventilen som en 30 prosent-regel utgjør, vil disse skattytere kunne få en dobbeltbelastning.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene om å legge til grunn for klager på ligningstakster for annen fast eiendom, den samme behandling som nå gjelder for boliger og fritidsboliger, nemlig at ligningstakst ikke kan overstige 30 prosent av eiendommens tekniske verdi eller observerbar markedsverdi.