Til Stortinget
Pensjonstrygden for fiskere og pensjonstrygden for sjømenn
er pliktige førtidspensjoneringsordninger som omfatter
alle som har fiske eller sjømannsyrke som hovederverv.
Pensjonstrygden ble innført for fiskerne ved lov 28. juni
1957 nr. 12 og pensjonstrygden for sjømenn ved lov 3. desember
1948 nr. 7.
Fiskerpensjonen og sjømannspensjonen er nedtrappingspensjoner
fram mot pensjonsalder som henholdsvis fiskerne og sjømennene
har betalt inn til tidligere i sitt yrkesaktive liv. Fiskerpensjonen
og sjømannspensjonen ytes i dag som en deltidspensjon mellom
60 og 67 år. Denne pensjonen gir dem mulighet til å trappe
ned fisket og gir dem pensjon uavkortet i tillegg til lott og hyre.
Retten til pensjon opparbeides gjennom godskriving av pensjonsgivende
uker i pensjonstrygden for fiskere. Rett til alderspensjon etter § 7
i lov om pensjonstrygd for fiskere har den som er godskrevet minst
750 premieuker. Det kan i dag ikke godskrives mer enn 1 560
premieuker, som gir rett til full pensjon. Full pensjon utgjør
1,6 ganger grunnbeløpet, forholdsmessig redusert hvis vedkommende
har mindre enn 1 560 premieuker. Tilsvarende regler for opptjening
finnes for sjøfolk i § 3 i lov om sjømannspensjon.
Alderspensjonen gjennom pensjonsordningen opphører fra
og med kalendermåneden etter at pensjonisten har fylt 67 år.
Pensjonen opphører også når vedkommende
tar ut full uførepensjon, attføringspenger eller
avtalefestet pensjon (AFP). Ved gradert uførepensjon, attføringspenger
eller delpensjon fra AFP faller fiskerpensjonen bort med en prosentandel som
svarer til graden av annen pensjon, dog med visse særregler.
Dersom fiskeren eller sjømannen blir ufør,
faller selvsagt næringsinntekten fra, men i tillegg trekkes henholdsvis
fiskerpensjonen og sjømannspensjonen. Når uførhetspensjonen
skal beregnes, er det vanlig å vise til den forventede
inntekt uten uførhet, dvs. også inntektene fra
fiskerpensjonen. Siden fiskerpensjonen faktisk faller bort, er denne
pensjonen relevant for beregning av "forventet framtidig inntekt
uten uførhet". Tilsvarende gjelder i stor grad for sjømannspensjonen.
Dagens praksis og lov er ikke riktig i forhold til det som er pensjonsordningenes
formål.
Fiskerpensjonen er ikke ment som en ytelse med full dekning av
pensjonsbehovet, men en ytelse som skal gjøre det mulig
for fiskere å trappe ned virksomheten og fortsatt kunne
opprettholde sin levestandard. Fiskerpensjonen har altså aldri
vært ment å skulle dekke uførhet. Når
fiskere og sjømenn blir uførepensjonert, faller
derfor grunnlaget for ytelser fra pensjonstrygden bort. Når
retten til pensjon ikke inntreffer på grunn av manglende
opptjening, kan fiskeren kreve tilbakebetalt det innbetalte premiebeløp med
fradrag av de første 75 uker. Det ville etter forslagsstillerens
mening være logisk at samme praksis ble benyttet når
fiskeren aldri oppnår rett til pensjon på grunn
av tidlig uførepensjonering.
Mens uførepensjonen skal erstatte tapt ervervsevne,
så er pensjonstrygden for fiskere en form for livrente
som betales ved oppnådd alder uten hensyn til ervervsevne.
Pensjonstrygden er ikke gjort avhengig av redusert ervervsevne eller
tap av næringsinntekt. Den er kun avhengig av alder og
etter dagens regelverk om vedkommende er uføretrygdet.
Ingen ting annet teller. Selv om dette ikke diskvalifiserer trygdeforvaltningen
fra å samordne iht. lov om pensjonstrygd for fiskere § 8,
er forholdet av betydning ved utregningen av hvilken inntekt som
står i et "rimelig forhold til den inntekt som faller bort".
Etter forslagsstillers skjønn er et totalt bortfall ikke
rimelig. Tilsvarende gjelder for sjømannspensjonens § 5,
som åpner for samordning med folketrygdens ytelser.
Mens uføretrygden kompenserer for tap av ervervsevne,
gir fiskerpensjonen handlefrihet i alderdommen. Pensjonstrygden
er ikke en ytelse som inntrer som følge av uførhet
eller tap av ervervsevne, men noe som snarere tvert imot bortfaller
pga. tapt ervervsevne. Den inntekt som faller bort er inntekten av
fisket, altså inntekt av ervervsgrunnlaget og med det også livrenten,
dvs. pensjonstrygden. Det er dette samlede inntektsgrunnlag som
uføretrygden rettsriktig utmålt, skal stå i
et rimelig forhold til.
Etter forslagsstillers syn må § 8
i lov om pensjonstrygd for fiskere og § 5 i lov
om pensjon for sjøfolk endres slik at fiskerpensjon ikke
samordnes ved uførhet, og at de fiskere og sjøfolk
som på grunn av uførhet ikke får opparbeidet
seg rett til pensjon, får tilbake innbetalt pensjonspremie.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag til endring
av § 8 i lov om pensjonstrygd for fiskere og § 5
i lov om pensjon for sjømenn, slik at fiskerpensjonen ikke
lenger blir samordnet ved uførhet.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i pensjonstrygden
for fiskere slik at fiskere og sjømenn som på grunn
av uførhet ikke får opparbeidet seg rett til pensjon,
får tilbakebetalt innbetalt premie til henholdsvis pensjonstrygden
for fiskere og pensjonstrygden for sjømenn.
11. mai 2005