UDI leverte tirsdag 18. februar 2005 sin anbefaling i utlendingssaken til Faraj Ahmad Najumuddin, kjent som Mulla Krekar, til Kommunal- og regionaldepartementet. I den meget gode og gjennomarbeidede begrunnelsen kommer det i tillegg til de tidligere bevisene mot Faraj Ahmad Najumuddin frem klare nye forhold som gjør det klinkende klart at han faktisk utgjør en trussel for Norges sikkerhet, og at det ikke finnes grunnlag for opphold.

Forslagsstillerne viser i denne sammenheng til brevet og anbefalingen fra UDI til Kommunal- og regionaldepartementet datert 3. mars 2005, som er vedlagt.

Forslagsstillerne er overrasket over at Regjeringen åpner for at forsvareren til Faraj Ahmad Najumuddin skal ha rett til ny uttalelse, da dette i utgangspunktet ikke er påkrevd ifølge norsk lov. Advokaten til Faraj Ahmad Najumuddin har hatt rikelig med muligheter til å kommentere og besvare de forhold som er avgjørende for hans utvisning. En slik uttalelsesrett vil etter forslagsstillernes syn kun bidra til å trenere effektueringen av vedtaket og mener derfor at uttalelsesretten må benyttes umiddelbart eller sees bort fra.

Denne saken har behov for en svært rask avklaring både med hensyn til rikets sikkerhet og med tanke på troverdigheten til norsk utlendingspraksis. Signaleffektene i slike saker er svært viktige, og denne saken har således bidratt negativt.

Forslagsstillerne vil fremheve at en effektuering av utvisningsvedtaket vil være i tråd med EMK, da irakiske myndigheter til norsk presse har gitt klare signaler om at de er villige til å akseptere hans retur og samtidig gi garantier for at han ikke blir henrettet.

Forslagsstillerne er av den klare oppfatning at Faraj Ahmad Najumuddin må sendes ut av landet umiddelbart, og at Kommunal- og regionaldepartementet må benytte sin instruksjonsrett for å få dette effektuert snarest. Forslagsstillerne er videre av det syn at Faraj Ahmad Najumuddins sak mot staten ikke gir grunnlag for oppsettende virkning på utvisningsvedtaket.