Det er et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at like tilfeller skal behandles likt. Avgiftspolitisk burde det også legges til grunn et prinsipp om at like tilfeller bør behandles likt. Ukepressen er i dag det eneste trykte mediet som er avgiftsbelagt. En slik forskjellsbehandling kan ikke forsvares. Det kan verken kulturpolitisk eller språklig sett argumenteres for å opprettholde en slik forskjellsbehandling av ukepressen i forhold til dagspressen. Ut fra et likestillingsprinsipp kan heller ikke skillet opprettholdes.

Det vises her også til Konvergensutvalget (NOU 1999: 26) som ble bedt om å kartlegge og analysere hvordan de elektroniske informasjonstjenestene utvikler seg, og i hvilken grad gjeldende regulering på tele- og kringkastingsområdene er tilpasset denne utviklingen.

Konvergensutvalget mener at de aktører som her konkurrerer innenfor samme marked, bør konkurrere på mest mulig like vilkår. Det vises i denne forbindelse til sammendraget av utvalgets vurderinger og anbefalinger i kapittel 1, pkt. 1.1.2.

Tilnærmingen mellom ukepressen og dagspressen med hensyn til innhold, aktualitet og arbeidsmåte tilsier at man også her bør gi disse aktørene en avgiftsmessig lik behandling. Videre kan det vises til at både Konkurransetilsynet og tidligere Planleggings- og samordningsdepartementet har fastslått at ukepressen må få likebehandling med dagspressen. Det må være et overordnet prinsipielt utgangspunkt.

Dette er også i tråd med den mediepolitikk som regjeringen ga uttrykk for i St.meld. nr. 32 (1992-1993) Media i tida, hvor det ble fastslått at det for å oppnå regjeringens mediepolitikk var nødvendig med en politikk som vil:

"tilrettelegge rammetilhøve slik at ulike medium får mest mogleg like konkurranseforhold."

Kulturpolitiske hensyn tilsier at alle trykte medier fritas for merverdiavgift. Det trykte ord bør ikke avgiftsbelegges. Dette innebærer at ukebladene må likestilles med de øvrige trykte medier. Det finnes ingen holdbar kulturell begrunnelse for den diskrimineringen ukepressen utsettes for med det nåværende avgiftssystem. I den brede sammenheng er det ganske enkelt ikke holdbart å rangere aviser og ukeblader i en synkende skala for kulturell høyverdighet. Det fins gode og dårlige ukeblader, slik det fins gode og dårlige aviser. Det er ikke selve genren som kan settes høyere eller lavere på skalaen. En ensartet politikk vil således best ivareta det norske skriftspråk.