Kvinnebladene, KK, HENNE og Det Nye, er de viktigste formidlere av kvinnepolitisk stoff i Norge. Mot sine forskjellige målgrupper rettes en stor del av stoffet mot samfunnsnyttig informasjon og kvinnerelaterte spørsmål. Nær 100 pst. av deres lesere oppgir "samfunnsaktuelle artikler" som den aller viktigste grunnen til kjøp av bladene.

Gjennom omfattende artikler belyses ukentlig og månedlig kvinners hverdag i vid forstand. Store deler av bladene gir jevnlig informasjon om jobb og utdanningsvalg, kvinners helse, forhold til barn og oppdragelse, juridisk rådgivning, tips og ideer til kombinasjon av arbeid og fritid.

Som medium er derfor kvinnebladene de viktigste premissleverandører for kvinne- og likestillingsspørsmål i Norge. Deres store betydning ble understreket da bladenes redaktører tok stilling mot bruk av svært unge og svært magre modeller til klesreportasjer.

Når det gjelder media som den fjerde statsmakt, kommer ikke minst dagsordenfunksjonen inn som et viktig element. Medieforskningen har gjennom en årrekke vist at media først og fremst setter dagsorden - det vil si "bestemmer" hva folk skal snakke om.

Her har kvinnebladene - og spesielt de kvinnelige redaktørene - gjennom lang tid hatt en viktig funksjon som opinionsledere i den offentlige debatt. Kvinnelige redaktører innen norsk ukepresse blir mye brukt i andre medier (type radio og tv) på bakgrunn av høy kompetanse og gode formidlingsevner. Dette har i høyeste grad bidratt til å gjøre ukepressen enda mer viktig i samfunnsmessig betydning.