De tradisjonelle familiebladene, Hjemmet, Norsk Ukeblad, Allers og Familien, har gjennom det siste århundret vært blant de viktigste kulturformidlere i Norge. Gjennom omfattende artikler, med tekst og bilder, skildres livet i hverdags-Norge. Ved omfattende reiseskildringer, artikler om byggeskikk og byggekultur, klestradisjoner og nasjonaldrakter, mattradisjoner, antikviteter og kulturhistorie, artikler om norske storgårder, gamle håndverkstradisjoner og brukskunst, har familiebladene i alle år vært viktige for folkeopplysningen i landet.

Artikler om de kongelige har også tradisjonelt vært familiebladenes domene. Deres betydning som holdningsdannere for folks syn på og kjennskap til det norske kongehus, er udiskutabel.

Et av de viktigste motiver leserne av disse bladene har for kjøp, er at de møter andre vanlige medmennesker og deres livserfaringer. De bruker bladene som informasjonskilde, og en stor del av bladenes leserservice er å hjelpe folk med svar på mange vanskelige spørsmål de har. Bladene bærer videre norske tradisjoner ved presentasjon av alle typer håndarbeid, de gir leserne anledning til refleksjon ved meningsbærende petiter og redaksjonelle ledere.

For mange lesere har ukebladenes tradisjonsrike roman- og seriestoff vært det første møtet med skjønnlitteratur. Bladenes roman- og novellekonkurranser har åpnet døren for mange forfattertalenter gjennom årene.

Ukebladene spiller i praksis en stor betydning for et bredere lag av folket. Ukepressen kan derfor være en viktig informasjonskanal for folk som ikke bruker så mye tid på å lese for eksempel aviser. Det siteres fra Gripsruds utredning s. 9:

"Ukepressen har så vel historisk som i vår tid sin største utbredelse i de delene av befolkningen som har lavest utdanning og følgelig vanligvis dårligere forutsetninger enn andre grupper for å oppsøke alternative kilder til informasjon og kulturelle erfaringer. Uansett de innvendinger man kan ha mot ukepressens former og innhold, synes det åpenbart at ukebladlesing har vært et vesentlig element i så vel diverse typer informasjonsformidling som hverdagslig kulturliv for både de nevnte gruppene og store deler av befolkningen for øvrig - ikke minst blant kvinner. Ukebladene har dessuten, sammen med den særegent store avislesning i Norge, bidratt til å inkludere alle deler av befolkningen i den skriftbaserte kulturen, og dermed til å opprettholde og utvikle skriftspråklige ferdigheter. Det finnes trekk ved medieutviklingen i vår samtid som gjør dette særlig viktig. Audiovisuelle medier står stadig sterkere, flere typer lesning viser, særlig de siste årene, tendenser til tilbakegang - samtidig som det framvoksende, såkalte informasjonssamfunnet nettopp stiller krav til folks skriftspråksbeherskelse."