Ukepressen har stor betydning for utviklingen og opprettholdelsen av norsk som skriftspråk. Dette er svært viktig i en periode hvor skriftspråket trues av nye medier og hvor folk bruker mindre tid på å lese. Ukepressen vil i en slik sammenheng ha en ekstra viktig funksjon som "agent" for norsk som skriftspråk, da den i stor utstrekning treffer en brukergruppe hvor aviser og dagspressen har stadig dårligere fotfeste. Dette gjelder kanskje særlig i forhold til barn og unge. Ukepressen har også vist seg å treffe kvinner i en meget stor utstrekning.

Det er grunn til å påpeke og understreke at ukepressen også har stor betydning som kulturbærer og informasjonskilde vedrørende samfunnsaktuelle spørsmål. Ukepressen er en vesentlig del av det totale mediemangfoldet, og fungerer i mange tilfeller også som premissleverandør og deltaker i samfunnsdebatten.

Unge mennesker utgjør en meget stor lesergruppe innen ukepressens flora av blader. Hver fjerde norske tenåring kjøper ett eller flere uke- eller månedsblader hver uke; to av tre tenåringer leser gjennomsnittlig ett blad om dagen. Jentene er i flertall blant leserne.

Ukepressen har også fått en meget sterk tradisjon på kvinner som lesergruppe. Blader målrettet mot kvinner og jenter i alle aldersgrupper har hatt og har stor suksess. Ikke minst har disse bladene en sosialiserende og viktig funksjon for mange jenter og kvinner.

Dags- og ukepresse spiller rimeligvis en langt større rolle for den alminnelige språk- og stilutviklingen enn våre fremste skjønnlitterære forfattere. Det er f.eks. en alminnelig erfaring fra flere land at tilveksten i det allmenne ordforrådet skjer gjennom pressens formidling, og at de syntaktiske nyhetene først og fremst dukker opp der. Tilveksten og nyskapingen foregår bare i mindre omfang i andre kilder, som bøker, allmenne tidsskrifter og lignende.

Dags- og ukepressens funksjon som språklig forbilde og språkbestemmende makt er betydelig. Sin innflytelse på språkutviklingen øver den i kraft av sin kvantitative tyngde. Anslagsvis befinner seg hvert tredje trykt norsk ord der. Tilspisset kan man således si at språket i disse medier er det trykte norske språk.

Fra språkpedagogisk synspunkt er det viktigste at man leser, ikke hva man leser. Man burde således betrakte ukebladene som en viktig støttespiller i arbeidet for å styrke leselysten snarere enn som en hindring for leselyst.

Mellom aviser og ukepresse har det i nyere tid skjedd en tilnærming hva stoffutvalg og presentasjonsmåte angår. Journalistenes bakgrunn er i hovedsak den samme i de to medier, de rekrutteres fra samme hold og kan flytte fram og tilbake mellom redaksjonene. Sjangervariasjonen kan være stor både i dags- og ukepresse, noe som naturligvis gjør at også språket får stor variasjonsbredde. Det blir derfor en utillatelig generalisering når man snakker om avisspråket eller ukebladspråket og oppfatter det ene eller det andre som en enhetlig størrelse.

Med tilbørlig reservasjon for sjangerforskjeller i begge medier, har man likevel et inntrykk av at det er iøynefallende fellestrekk i språkbruken i aviser og ukeblad. Noen grundig sammenliknende studie foreligger riktignok ikke, men enkelte undersøkelser av avisspråk og ukepressespråk hver for seg etterlater et slikt inntrykk.

Det kan ikke med rimelighet hevdes at det språklige kvalitetshensynet er bedre ivaretatt i det ene eller det andre av de to medier.

På bakgrunn av dette kan man slå fast at ukepressen i like høy grad som dagspressen er en virksom faktor så vel for den individuelle lese- og skriveutviklingen som for den generelle språktilstanden i samfunnet. Mediene bør ut fra dette perspektivet ikke forskjellsbehandles.

Ukepressen er videre en tekstart som i kraft av sin kvantitative tyngde og sentrale posisjon i barns og unges lesevaner er en viktig faktor i den språklige oppdragelse. Ukepressens språklige standard er således av vesentlig betydning for kulturtilstanden i landet.

Ukepressen er en av de viktigste informasjons- og underholdningsformidlere i vårt samfunn.

Norsk mediebarometer for 2003 fra Statistisk sentralbyrå viser at:

• 16 pst. av landets befolkning leser ukeblad hver dag.

• Liten endring (stabilitet) i ukebladlesningen de siste seks årene.

• Mer enn dobbelt så høy ukebladlesning blant kvinner som blant menn.

• Personer med høy utdannelse leser minst ukeblad.

• Eldre leser i størst grad familieblader. Aktualitetsblader og spesialblader for kvinner og menn har størst leserandel blant unge voksne.

Fra Jostein Gripsruds utredning "Ukepressens kulturelle og samfunnsmessige betydning" fra september 1999 bekreftes dette i stor grad som tendenser i mediebildet, selv om det har skjedd endringer over tid:

"Det historiske mønsteret er klart, og kan oppsummeres slik: Kvinner leser mer ukeblader enn menn, og folk med lavere utdannelse og inntekt leser mer enn dem med høyere utdannelse og inntekt. Det ser også ut til at ungdom og eldre leser mer enn generasjonene i mellom. Dette mønsteret gjelder langt på vei stadig. Men det har vært endringer over tid, og publikums sosiale sammensetning varierer nå i meget høy grad mellom ulike typer ukeblad."

Over 80 pst. av befolkningen er ukebladlesere, og i gjennomsnitt selges det ett ukeblad pr. norsk husstand hver uke. Hjemmet har 901 000 lesere, Norsk Ukeblad 633 000 lesere og Se og Hør 2 049 000 lesere (brutto totalt to utgaver i uken), ifølge tall fra Markeds- og Mediainstituttet AS (MMI). Tallene er fra andre halvdel 2003 - og dreier seg om personer over 15 år.

Kvinnebladene står også sterkt i Norge. Til sammen har bladene KK, Det Nye, Henne, Elle og Tique 1 316 000 lesere over 15 år, ifølge tall fra MMI.