Hvordan midler til samferdselssektoren prioriteres vil derfor i stor grad virke forskjellig inn på menn og kvinners hverdag. Dagens samfunn og transportmønster er i stor grad planlagt av menn.

Kvinner er underrepresentert i de fleste fora som behandler samferdselspolitiske spørsmål i Norge. Samferdselsministeren er en kvinne, men bortsett fra det er ledelsen av Samferdselsdepartementet dominert av menn. Statssekretær og rådgiver i departementet er menn, departementsråden er mann, informasjonssjefen er mann, og 3 av 4 ekspedisjonssjefer er menn. Av alle departementets ansatte er 46,7 pst. kvinner.

Også de fleste underliggende etatene domineres av menn. Verst er situasjonen i Mesta AS (Statens vegvesen Produksjon), hvor kun 8,7 pst. er kvinner og i Jernbaneverket hvor bare 13,4 pst. av de ansatte er kvinner. Blant veiplanleggerne i Statens vegvesen er også 61 pst. menn. Kun én etat har flertall kvinnelige ansatte, og det er Post- og teletilsynet.

I løpet av en stortingsperiode er det tradisjon for at Stortingets samferdselskomité besøker alle fylker. Fylkesreisene utgjør komiteens forberedende arbeid før behandlingen av Nasjonal Transportplan. I løpet av fylkesreisene denne perioden har komiteen hørt på 511 presentasjoner hvorav 432 eller 84,5 pst. er holdt av menn.

Samferdselskomiteen har selv ansvaret for programmet på reisene som planlegges i samarbeid med Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, vegkontoret i fylket, fylkeskommunen og fylkesmannen.

Hensynet til kvinners reisevaner og kvinners vurderinger fortjener en større plass i planlegging og gjennomføring av samferdselspolitikken i Norge. Hensynet til likestilling mellom kjønnene krever at kvinner i større grad deltar der premissene for framtidens samferdselspolitikk legges.

Likestilling har aldri vært en del av den samferdselspolitiske debatten i Norge. I andre land er dette annerledes. I Sverige er likestilling et selvstendig transportpolitisk mål som ligger til grunn for deres arbeid med sin tilsvarende Nasjonal Transportplan. I arbeidet med de svenske transportplanene skal hensynet til kvinners vurderinger og kvinners reisevaner telle like høyt som menns. Dette har skapt økt fokus på kvinners muligheter til å delta i utformingen av transportpolitikken, og på kvinners reisevaner og behov. Forslagsstillerne ønsker at tilsvarende målsetninger skal vedtas i Norge.