Planlegging og prioriteringer av midler til samferdsel griper direkte inn i folks hverdag. Antallet avganger med T-banen eller lokaltoget kan avgjøre om en familie i byen klarer seg uten bil, fartsgrensene på skoleveien kan avgjøre om ungene kan gå til skolen eller om foreldrene velger å kjøre bil. Bevilgninger til jernbanen kan avgjøre om tilbudet er godt nok til å lokke pendlere ut av bilkøen og inn i togkupeene, og hvor godt kollektivtilbudet i byene er kan avgjøre om astmatikere må holde seg innendørs når forurensningen er på sitt verste om vinteren. Langsiktig og helhetlig planlegging av samfunnet vårt danner grunnlaget for transportbehov og -form. Denne planleggingen må inneholde perspektiver basert på kjønn, alder, førlighet og miljø for at ikke enkeltgruppers behov skal dominere. Dette forslaget setter fokus på det manglende kjønnsperspektivet i transportplanleggingen.