Norske husholdningers gjeldsbelastning er den høyeste på over 10 år. Fortsetter gjeldsveksten i samme tempo, vil vi allerede til sommeren passere det historiske toppnivået fra 1988. Forrige gang vi i Norge opplevde kombinasjonen av høy arbeidsledighet og en for høy gjeldsbelastning, endte tusenvis av mennesker opp som gjeldsofre. Det er nå påkrevd med politiske tiltak for å unngå at dette skjer en gang til. Vi ser nå at utlånsveksten kommer parallelt med at ledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå, og at prisveksten i boligmarkedet er kunstig høy.

I flere år har utlånsveksten vært betydelig større enn veksten i husholdningenes inntekter. Ifølge tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), var utlånsveksten fra februar 2003 til februar 2004 på 10,8 pst. Det lave rentenivået stimulerer denne veksten. Hvis lånefinansiert forbruk skal fortsette å være hovedstimulans for snuoperasjonen i norsk økonomi, må vi derfor forvente at misforholdet mellom husholdningenes inntekt og gjeld vil øke. Norges Banks prognoser viser at gjeldsbyrden vil nå 170 pst. av husholdningenes inntekt i 2006 hvis dagens utlånsvekst fortsetter. I dag er det bare Danmark som har et høyere gjeldsnivå enn Norge, og med den nåværende vekst vil Norge nå gjeldstoppen i Europa. Stigning i arbeidsledigheten eller fall i boligmarkedet vil da kunne få alvorlige konsekvenser. Beregninger fra Norges Bank viser at boligmarkedet allerede kan være overpriset så mye som 30 pst. Selv om denne utviklingen skulle vise seg å være bærekraftig på makronivå, kan vi allerede slå fast at flere enkeltindivider enn før opplever at privatøkonomien går over ende. Antallet åpnede gjeldsforhandlinger økte fra 1 517 i 2002 til 1 995 i 2003. Fra januar 2003 til januar 2004 har økningen vært på nesten 40 pst. Det avgjørende for å unngå en ny gjeldskrise er at det føres en økonomisk politikk som reduserer arbeidsledigheten, en pengepolitikk som ikke bidrar til at husholdningene låner over evne og at trykket i boligmarkedet reduseres. Det er imidlertid også behov for andre tiltak.

De tiltak som her foreslås, har i hovedsak to målsettinger. Det ene er å hindre at flere får gjeldsproblemer, det andre å avhjelpe den som likevel havner i en slik situasjon. For høye lån i forhold til betalingsevnen er det grunnleggende problemet for alle med gjeldsproblemer. Tiltak som kan få banker og andre finansinstitusjoner til å foreta grundigere kredittvurderinger, vil derfor være et viktig bidrag til å redusere antallet gjeldsofre på sikt. Videre kan det strammes inn i markedsføringslovverket, slik at villedende reklame for dyre finanstjenester bekjempes. For dem som allerede er gjeldsofre, har Norge en gjeldsordningslov som har blitt forbedret i inneværende stortingsperiode. Den kan imidlertid suppleres med tiltak som gjør det lettere for gjeldsofre å oppnå en ny start. Forslagene som fremmes her, vil styrke debitors stilling hvis man får betalingsproblemer. For forslagsstillerne er dette en ønsket konsekvens, men det understrekes at utgangspunktet er at alle skal gjøre opp for seg. I dag er imidlertid mange fanget i en spiral hvor de aldri får muligheten til å gjøre seg ferdig med en gjeld de likevel ikke kan betjene. Det er da fornuftig, både av menneskelige og samfunnsøkonomiske hensyn, å gi dem så gode sjanser som mulig til å få begynne på nytt. Ordninger som skal ivareta hensynet til dem med alvorlige gjeldsproblemer, må utformes slik at de ikke kan misbrukes av folk som vil unndra seg sine forpliktelser.