Bakgrunn

Lov om ferie 29. april 1988 gjelder alle som utfører arbeid i annens tjeneste, med unntak av sjøfart og fiske, som er regulert i egne forskrifter. Loven gir bestemmelser om feriens lengde, og når den skal avvik­les. Her heter det i § 5 at

"Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår."

Dette tilsvarer 4 uker og én dag lovfestet ferie.

Lovens § 15 gir Kongen adgang til å innføre rett til feriefritid i inntil 5 virkedager ut over feriefritiden etter § 5. Denne adgang er ikke benyttet.

Ved tariffoppgjøret 2000-2001 fikk mange grupper en 5. ferieuke. Denne ekstra ferien (med tilsvarende forhøyelse av feriepengesatsen) er per i dag en del av lønnsoppgjøret mellom partene, og ikke en del av lov om ferie. Den 5. uken er altså ikke lovbestemt, og om arbeidstakere har krav på denne ferieuken, avhenger av hvorvidt en er omfattet av tariffavtalen eller ikke.

I dag er det slik at bare et fåtall arbeidstakere ikke har rett til 5 ukers ferie, ettersom de fleste arbeidsplasser som ikke er omfattet av tariffområdet, også har innført ferie på lik linje med det øvrige arbeidslivet. Det er derfor blitt en vanlig oppfatning at 5 ukers ferie er innført som en rettighet for alle arbeidstakere i Norge. Denne misoppfatningen kan gi grunnlag for uenighet og dårlig arbeidsmiljø på de få arbeidsplasser der ansatte ikke får lengre ferie enn det som er lovfestet. Det er derfor naturlig å lovfeste retten til 5 ukers ferie.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Vedtak til lov

om endringer i lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie

I

I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres følgende endringer:

§ 5 (1) skal lyde:

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 30 virkedager hvert ferieår.

§ 10 (2) skal lyde:

Arbeidstaker har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 12,3 pst. av feriepengegrunnlaget (jf. nr. 1).

§ 15 oppheves.

II

Loven trer i kraft straks.