Det jobber rundt 4 500 personer innen bioenergi allerede i dag, og teknologien har store muligheter. Gardermoen hovedflyplass blir oppvarmet av flis. Eidskog kommunes nye biovarmesentral og fjernvarmeledning til Skotterud sentrum gir varme til de fleste offentlige byggene i sentrum, så som alders- og sjukehjemmet, ungdomsskolen, biblioteket/servicebygget m.fl. I tillegg kommer enkelte næringsbygg til å koble seg på. Flere av de store norske energiselskapene engasjerer seg i industrialisering av bioenergi, for eksempel har Norsk Trepellets AS etablert produksjon av trepellets i blant annet Brumunddal.

I Sørreisa eksisterer det et samarbeid mellom Troms Tre, Troms Kraft og Skogeierforeningen Nord, der målet er å etablere produksjon av 40 000 tonn trepellets. Dersom planene lykkes, kan det få store ringvirkninger lokalt. Troms Tre får en ekstra plattform å stå på, og det kan skapes et betydelig antall nye arbeidsplasser i Sørreisa.

I Kristiansand er det planlagt et fjernvarmenett som henter varme fra spillvarme og bioenergi. Prosjektet skal i første etappe produsere 50 GWh varme. Tiltaket skal gi en samlet utslippsreduksjon på 18 000 tonn CO2 per år før år 2010. Ved hjelp av industriell spillvarme, biobrensel og varmepumper, kan tiltaket redusere klimagass-utslippene i Kristiansand med opptil 10 pst.

Trondheim Energiverks fjernvarmeanlegg bruker en kombinasjon av avfallsforbrenning, deponigass, spillvarme, elektrisitet, olje og naturgass til energiproduksjon. Det produseres varme fra lokale energiressurser på 300 mill. kWh. I forhold til desentraliserte oljefyrte kjeler blir utslippene av CO2 redusert med ca. 100 000 tonn per år.

På Sogn Videregående skole i Oslo er det blitt installert en biokjel på 2 MW i kombinasjon med el- og oljekjel. Reduksjon av utslippene er beregnet til 2 000 tonn CO2-ekv. per år. Investeringsrammen på selve biobrenselanlegget var 5,1 mill. kroner. Hele prosjektet har kostet til sammen 12 mill. kroner.

I Vaksdal har gårdbrukere gått sammen om å etablere en bedrift for å produsere trepellets. Samtidig har bedriftens aktiviteter blitt utvidet til å omfatte salg og installering av kaminer og små varmeanlegg. Produsert tremengde gir et bidrag til CO2-nøytral energiproduksjon på 60 GWh.

På Gjøvik pågår det et utredningsarbeid som vurderer bygging av et større biobrensel fjernvarmeanlegg. Det utnyttbare potensialet for bygg og industri som har innlagt vannbåren varme i sentrumsnære områder anslås til mellom 100 og 130 GWh. Dette vil bli et betydelig prosjekt i norsk målestokk. Det avgjørende vil være om rammebetingelsene for utbygging av bioenergi blir bedret for brukere og utbyggere.

Hadeland er en kompetanse- og utviklingsregion for bionergi i Norge. Energigården på Brandbu er en pionér i dette arbeidet, og er i dag et anerkjent kurssenter - både i Norge og i utlandet. De tre hadelandskommunene og Oppland fylkeskommune har etablert prosjektet BIOREG Hadeland som er det første i sitt slag i Norge. Prosjektet har et samarbeid med de mest kjente miljøene innen bioenergiforskning i Norge, og arbeider nå for å etablere et bioenergistudium på høgskolenivå. Det er også, i samarbeid med NTNU og NLH, etablert et FoU forprosjekt med en ramme på ca. 2,4 mill. kroner som er initiert fra Hadelandsregionen og for en stor del finansiert av regionen og fylkeskommunen.

Hamar-Regionen Fjernvarme AS leverer varme til oppvarming til større kunder i Hamar by. Anlegget ble tatt i bruk høsten 2002, og har i dag ca. 80 kunder. Varmeproduksjonen er ca. 35 GWh/år, og vil bli økt dersom det oppnås tilstrekkelig lønnsomhet. Anlegget bruker skogsflis som brensel.

Det planlegges flere brenselanlegg i Hedmark som skal produsere foredlet brensel i form av pellets og briketter. I Grue har Kirkenær Varmesentral Energi as under planlegging en modernisering og betydelig utvidelse av dagens varmesentral som helt og holdent skal baseres på biobrensler. Ved siden av å levere fjernvarme samt produsere briketter, skal anlegget også produsere strøm. Anlegget ble første gang tatt i bruk i 1985.

Et prosjekt for å utvikle mer kunnskap om bioenergi er prosjektet "Distribuert energi fra biologisk brensel og restavfall" (DEBORA), som har til hensikt å bidra med kunnskap og kompetanse som trengs for å øke andelen energi fra biologisk materiale og rest­avfall med 5 TWh i året innen år 2010. I prosjektet vises det til at 5 TWh bioenergi vil bidra tre ganger så mye til effektbalansen som 5 TWh gasskraft. Dette skyldes at gasskraft vil gå som grunnlast, mens bioenergi vil dekke et varierende varmebehov.

Utviklingen av bioenergi vil bli aktuelt ikke minst med utviklinga av et grønt sertifikatmarked, slik Stortinget har bestemt i behandlinga av gassmeldinga. Et grønt sertifikatmarked betyr at energileverandørene pålegges å selge en viss andel ny, fornybar energi, og at andelen økes gradvis.