Det er et stort ressurspotensial i små og kommersielt marginale felt i nåværende produksjonsområder som ikke er planlagt utbygd, og i haleproduksjon fra felt som er planlagt nedstengt. En årsak til synkende lønnsomhet for oljefelt er et stadig økende innhold naturgass i oljen, for eksempel på grunn av tidligere gassinjeksjon som trykkstøtte. Denne gassen er det forbudt å fakle, og i de fleste tilfeller er det ikke store nok mengder til å etablere rørledninger for å nyttiggjøre seg gassen. Ny reinjeksjon vil være for energi- og kostnadskrevende, og feltet vil bli stengt.

Derfor må det utvikles konsepter som utnytter gassen. Det kan tenkes flere muligheter for dette: fleksible båttransportløsninger eller offshore prosessering av gassen til flytende produkt (LNG eller metanol) med CO2-håndtering. Kraftproduksjon med CO2-håndtering eller splitting av naturgass til hydrogen og CO2-håndtering kan også utvikles for offshoreinstallasjoner slik at kraftbehovet dekkes og CO2 kan injiseres direkte uten transportkostnader fra landanlegg. Ved overskudd av hydrogen etter at det lokale kraftbehovet er dekket, kan hydrogen skipes og benyttes i transportsektoren. Dette viser at forsk­ning og utvikling på økt utvinningsgrad og CO2-håndtering kan bidra til å etablere en lukket karbonsyklus for petroleumsnæringa.

En stor del av potensialet for økt utvinning forutsetter teknologiutvikling innenfor boring for å bedre lønnsomheten. Totalt rapporterer OD at nær halvparten av volumpotensialet for økt olje- og gassutvinning fra feltene er avhengig av teknologiutvikling for å kunne realiseres, og det meste av dette vurderes som tidskritisk.

Teknologi som kan realisere konsepter som offshore metanol- og hydrogenproduksjon er kommet langt på prosjekteringsplanet og er fullt ut realistisk, men det gjenstår å se den demonstrert og besluttet utbygd. En barriere for dette er risikoen som må tas for å oppnå det som i første generasjon av teknologien kun er mindre besparelser eller like utgifter sammenlignet med CO2 -avgiften. Forslagsstillerne mener det er vesentlig at myndighetene bidrar til å fremme denne typen teknologiutvikling og -investeringer. Det bør derfor gjennomføres et felles program med deltagere fra staten og olje- og gassindustrien for å realisere offshore gasskonvertering, metanolproduksjon og hydrogenproduksjon for å redusere CO2-utslipp og bidra til økt ressursutnyttelse.

Norge er allerede langt framme innen ny produksjonsteknologi og har en av verdens mest avanserte leverandører av såkalte undervannsinstallasjoner for utbygging av satellittfelt. Flere aktører på norsk sokkel er også helt i tet med hensyn til horisontalboring. Mange norske, små og ukjente oljeselskaper innehar kunnskap om økt feltutvinning som kan gi sysselsetting og inntekter. En videre utvikling av nye former for oljeproduksjon har ikke minst et betydelig eksportpotensial. OG 21 er Olje- og energidepartementet (OEDs) såkalte "task force for Oil and Gas in the 21st Century". I en OG 21-rapport fra Olje- og energidepartementet hevdes det at en realistisk målsetting for eksport av ny teknologi er 50 mrd. kroner innen 2010. En del av virkemiddelapparatet for å fremme teknologieksport er GIEK, det statlige organet for garantistillelser og kredittforsikring av eksportkreditter.

Økt utvinningsgrad handler om kompetanse. På grunn av statens store eierandeler og skatteinntektene er det fornuftig økonomisk politikk og næringspolitikk å bruke offentlige penger på å stimulere til teknologiutvikling som kan øke utvinningsgraden i eksisterende oljefelt. Økt utvinningsgrad gir økte oljeinntekter fra alle felt der ny teknologi kan brukes. Det er derfor grunn til å tro at inntektene blir større enn for det enkelte felt der investeringen må tas, ikke minst for staten. Det kan derfor være fornuftig av staten å ta en noe større andel av teknologiutviklingskostnadene. Samtidig vil selskapene som sitter med kompetansen kunne tjene penger på å selge den til andre selskaper, det bør derfor kreves en stor grad av egeninnsats når det gjelder teknologiutvikling.

Regjeringen må derfor mer aktivt videreforedle norsk sokkel som teknologivindu og springbrett for internasjonalisering av norsk leverandørindustri. I forhold til dette eksportpotensialet må også GIEKs tildelingskriterier gjennomgås - for å styrke fokus på miljø- og utvinningsgradsfilosofien. Regjeringen må også stimulere til større samhandling mellom teknologibedriftene og videreutvikle INTSOK, eller danne et forum som målrettes mot eksport av miljø- og utvinningsgradsteknologi.