I dagens oljefelt i Nordsjøen utvinnes i underkant av halvparten av petroleumsforekomstene - rundt 45 pst. Tall fra Oljedirektoratet (OD) viser at om man hever andelen til 57 pst. - som er et realistisk anslag - tilsvarer dette estimatet for de totale olje- og gassreservene i Barentshavet. Verdiene tilsvarer 1 200-1 400 mrd. kroner. Gjennom økt satsing på forsk­ning, utvikling og bruk av ny, tilgjengelig teknologi utløses et stort olje- og gasspotensial. OD har i sin rapport "Petroleumsreservene på norsk sokkel 2003" vist at potensialet for verdiskaping på feltene kan realiseres gjennom ulike prosjekter og tiltak. Tilleggsbrønner i eksisterende felt utgjør det aller største volumpotensialet. Sammen med tiltak innenfor bore- og brønnteknologi utgjør dette rundt 35 pst. av volumpotensialet. Dernest er prosjekter hvor CO2, naturgass eller vann injiseres for å øke utvinningsgraden av stor betydning.

Injeksjonsteknologier for å øke trykket i eksisterende brønner er spesielt interessant, og CO2 injeksjon er i en særstilling blant disse. På Statfjord og Osebergfeltet nærmer utvinningsgraden seg nå 65 pst. takket være naturgassinjeksjon. Kalkfeltet Ekofisk har foreløpig nådd 44 pst. - mens forventningen for 25 år siden var på bare 18 pst. Økningen skyldes i stor grad vanninjeksjon. Statfjord har 70 pst. utvinningsgrad som mål, men det er kun teknologiutfordringer som gjør at dette ikke er høyere. CO2-injeksjon har bedre egenskaper enn både vann- og gassinjeksjon. Den viktigste fordelen ved CO2-injeksjon er den vil sette petroleumsnæringa i stand til å redusere de totale utslippene av klimagasser fra petroleumsvirksomheten. Hovedkilden av karbonutslipp er som kjent bruk av petroleum og ikke produksjonen i seg selv, og hvis store mengder CO2 fra bruk av petroleum kan sendes tilbake til norsk sokkel vil dette være et stort bidrag til å redusere årsaken til klimaproblemet. I dag er deponering av CO2 fra gasstrømmen på Sleipner-feltet et dokumentert eksempel på at dette er realistisk.

Det vil bli økt etterspørsel etter deponering av CO2 fordi alternativkostnadene ved CO2-avgift og -kvoter er økende internasjonalt. CO2-injeksjon vil videre substituere naturgass som isteden kan selges. CO2-injeksjon har også noen fysiske fortrinn framfor gass og vann. Når et reservoar er fullt av vann, slutter det å produsere, selv om bare 40-60 pst. av oljen er hentet opp. CO2, derimot, er omtrent like tung som olje og skyver dermed lettere ut oljen, uten å legge seg over eller under oljen slik naturgass og vann gjør. CO2 gjør også oljen mer flytbar og kan under visse betingelser vaske ut all olje fra porene i bergarten. Seniorforsker Erik Lindeberg ved SINTEF petroleumsforskning anslår (Gemini februar 2004) på denne bakgrunn at mellom 5 og 20 pst. mer av reservoarene kan tas ut ved hjelp av CO2-injeksjon. Det er betydelige volumer CO2 som trengs ved CO2-injeksjon slik at det representerer et stort potensial for en infrastruktur hvor CO2 fra energianlegg på land tilbakeføres til en geologisk stabil lagringsform.

Oljedirektoratet anslår potensialet for økt utvinning knyttet til injeksjon av CO2 slik:

• Norskehavet: 40-50 mill. Standard m3 oljeekvivalenter

• Tampenområdet: 70-100 millioner Sm3 oljeekvivalenter

• Troll-Osebergområdet: 20-30 millioner Sm3 oljeekvivalenter

• Sørlige Nordsjø: 90-150 millioner Sm3 oljeekvivalenter

Oljedirektoratet oppgir at for å realisere dette potensialet er det behov for totalt 12-16 millioner tonn CO2 årlig de neste 25 årene. Norges totale utslipp var til sammenligning ca. 41 millioner tonn i 2001. For å gjennomføre dette må det etableres et nasjonalt mål om å realisere CO2-injeksjon av 5 millioner tonn CO2 årlig innen 2008 for å bidra til å nå de norske Kyoto-forpliktelsene.

Insentiver for å realisere CO2-injeksjon på norsk sokkel vil utløse prosjekter som gir økte inntekter til oljeselskapene og staten og bidra til å utvikle ny teknologi som kan eksporteres. Dette vil skape en etterspørsel for CO2 som kan bidra til å stimulere kostnadseffektive løsninger for gasskraftverk med CO2-håndtering. Det er derfor et poeng å legge forholdene til rette for bruk av CO2, og styrke denne teknologien i forhold til eksisterende metoder, som for eksempel vanninjeksjon.