Det er dårlig ressursforvaltning å forlate halvfulle felt, når det er mulig å utvinne mer. Når et felt er forlatt, er det teknologisk og kostnadsmessig mye verre å hente ut resten av ressursene, enn å videreføre produksjonen på feltet. Dagens situasjon er at enorme verdier i Nordsjøen blir etterlatt, samtidig som oljeselskapene presser på for å få åpnet i nord. I denne sammenheng er det både mulig og sannsynlig at det finnes nye aktører som myndighetene bør legge til rette for i Nordsjøen og Norskehavet. I et miljøperspektiv er det helt klart bedre å utnytte petroleum fra de feltene som allerede er åpnet, framfor å åpne nye og sårbare områder for oljeleting. Dette perspektivet er nedfelt i petroleumslovens § 1-2 om ressursforvaltningen:

"§ 1-2. Ressursforvaltningen

Ressursforvaltningen forestås av Kongen i samsvar med bestemmelsene i denne lov og vedtak fattet av Stortinget.

Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet."

Økt utvinningsgrad vil kunne bidra til et bedre miljø forutsatt at man samtidig etablerer tekniske løsninger som sender det fossile karbonet tilbake til en geologisk stabil lagringsform, slik at det ikke stadig slippes ut i atmosfæren og forårsaker klimaendringer. Andre positive miljøeffekter av økt utvinningsgrad er muligheten for større gjennomslag for petroleumsfrie soner.

Hvis økt utvinningsgrad ikke bidrar til å redusere CO2-utslippene og heller ikke bidrar til teknologiutvikling som muliggjør reduksjon av CO2-utslipp, er det miljømessig direkte negativt. Økt utvinningsgrad vil da bidra til å øke både de totale reserveanslagene og de faktiske produksjonsvolumer som igjen vil gi lavere priser, høyere utslipp og hemme utviklingen av fornybare energikilder. Petroleumsloven sier at ressursforvaltningen skal bidra til et bedre miljø. Tiltak for økt utvinningsgrad som ikke bidrar til å løse CO2-problemet vil med andre ord være i strid med petroleumslovens § 1-2 om ressursforvaltningen.

Etter loven påhviler det oljeselskapene et klart ansvar:

"§ 4-1. Forsvarlig utvinning

Utvinning av petroleum skal foregå på en slik måte at mest mulig av den petroleum som finnes i hver enkelt petroleumsforekomst, eller i flere petroleumsforekomster sammen, blir produsert. Utvinningen skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper og slik at øding av petroleum eller reservoarenergi unngås. For å oppnå dette, skal rettighetshaver fortløpende vurdere utvinningsstrategi og tekniske løsninger og iverksette nødvendige tiltak."

Dette ansvaret påhviler også staten på to måter. Som lisenshaver gjennom Petoro og aktiv eier av Stat­oil og Norsk Hydro, og som ansvarlig for å tilrettelegge rammebetingelser slik at øding av petroleum eller reservoarenergi unngås.