Forslagsstillerne viser til flertallets vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003), hvor Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 skulle fremme forslag for Stortinget om tiltak for økt utvinningsgrad på norsk sokkel. Dette har ikke blitt fulgt opp, noe som flertallet påpeker i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004) fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallets vedtak i B.innst.S.nr.9 (2002-2003), hvor Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 skulle komme tilbake til Stortinget med tiltak for økt utvinningsgrad på norsk sokkel. Flertallet mener dette potensialet ikke har blitt godt nok undersøkt eller iherdig nok forfulgt. I lys av arbeidsledigheten i norsk forsyningsindustri, ber flertallet Regjeringen sikre en snarlig satsing på økt utvinningsgrad på norsk sokkel."

I lys av Regjeringens manglende oppfølging konkretiseres oppgaven i dette forslaget. Rammebetingelsene må endres for å gjøre det attraktivt å øke utvinningsgraden og samtidig bidra til at det blir utvik­let teknologi som hindrer eller renser utslippene av produsert vann, CO2 og kjemikalier. Regjeringen må vurdere om etablerte prinsipper og gjeldende rammevilkår skaper de rette incentiver, herunder skatter og avskrivningsregler for haleproduksjon og små og marginale felt, for økt verdiskaping og tilpasse rammevilkårene slik at ressursene ikke ødes.

Forslagsstillerne foreslår i dette forslaget hvordan dette skal gjøres ved hjelp av endringer i strukturen på norsk petroleumsnæring, endringer i lisenstildelingssystemet, endringer i forsknings- og utviklingsinnsatsen og endringer i skatteregimet på norsk sokkel.

Samtidig som det er lav fokus på det tidskritiske ved å øke utvinningsgraden før modne felt stenges ned, er det et betydelig press rundt å åpne nye kontroversielle områder for oljeleting og utvinning. Dette illustrerer at det er strukturelle mangler ved norsk ressurspolitikk, og på norsk sokkel, som hindrer en bedre og mer ansvarlig ressursforvaltning. I klartekst betyr det at selskapsstrukturene, lisenssystemet og rammebetingelsene for operatører og deleiere må gjennomgås og endres for bedre å utnytte ressursene i de feltene som allerede er åpnet for petroleumsvirksomhet.