Bakgrunn

I august 2003 førte særlig store mengder regn til en kraftlig flom på Nord-Vestlandet og i sørlige deler av Trøndelag. Seks kommuner blei særlig hardt ramma. Uværet ødela for store verdier og flere veger blei stengt. Det oppstod skader både på eksisterende sikringsanlegg og på ubeskytta elvekanter der infrastruktur og boliger er trua av videre erosjon og oversvømmelse. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har registrert de skadene der de mener det haster med å sette i verk tiltak. Disse tiltaka vil samla koste om lag 22 mill. kroner. 6,5 mill. kroner blei bevilga til hastetiltak høsten 2003. Hastetiltaka blei finansiert 100 prosent av staten.

For de resterende flomsikringsarbeidene blir det opplyst at vanlig praksis er å kreve en distriktsandel på 20 prosent, og at staten bare dekker 80 prosent av kostnadene. En distriktsandel på ca. 3 mill. kroner oppleves som en tung byrde for de berørte. Det framstår også som forskjellsbehandling i forhold til flommene i 1995 og 1997 der staten dekka 100 prosent av kostnadene etter stortingsvedtak. De berørte etter flommen i Trøndelag og på Nord-Vestlandet trenger avklaring av finansieringa før det tas endelig stilling til hvilke sikringsarbeider som skal gjennomføres. Og det haster med å få gjennomført sikringsarbeidene.

Det er samtidig grunn til å regne med at det vil bli nye store flommer i årene som kommer. Det bør derfor innføres en generell regel om at staten dekker flomsikringskostnadene fullt ut i slike situasjoner. Sikringsarbeider etter flomkatastrofer bør behandles likt. Det vil ikke være rimelig at lokalsamfunnene i noen tilfeller skal sitte igjen med betydelige kostnader.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen endre praksis slik at utgiftene til flomforbygning og opprydning etter flommen i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal i august 2003, og lignende flommer, dekkes fullt ut av staten, dvs. uten distriktsandel.