Forslagsstillerne erkjenner at friluftsloven alene ikke er et tilstrekkelig verktøy for problemløsning langs kyst og vassdrag. Her er interessetettheten og interessetyngden så stor at det må konkret planarbeid til. Få kommuner har erfaring med eller kapasitet til å lage slike bindende planer for vannet. Det er i denne sammenheng felles interesse for å redusere konflikter både mellom grunneiere og mellom grunneiere og allmennheten. De generelle regler i friluftsloven og føringer på kommuneplannivå over tid er neppe tilstrekkelig for en avklart arealbrukssituasjon for attraktive strekninger langsmed sjø og vassdrag. Forslagsstillerne vil derfor at mulighetene for tilpassede, rettslig bindende planformer for strekninger langsmed sjø og vassdrag utredes, og at fornuftig detaljeringsgrad, behandlingsmåte og finansiering av planprosesser og gjennomføring for dette vurderes.