Bakgrunn

Fiskeridepartementet krever at en bedrift som ønsker å starte med produksjon av rogn og eventuelt olje eller andre produkter av laks eller regnbueørret, må inneha matfiskkonsesjon etter fiskeoppdrettslovens § 6, jf. § 3.

Det finnes i dag ikke en egen konsesjonstype for rognproduksjon, og forslagsstillerne kan ikke akseptere at dersom en bedrift skulle ønske å sette i gang produksjon av rogn fra laks eller regnbueørret med tanke på salg av disse produktene, så må disse bedriftene inneha en matfiskkonsesjon. Dersom en bedrift skulle oppdrette laks eller ørret med tanke på rognproduksjon, så ville denne fisken ikke være salgbar som matfisk grunnet at den ikke vil ha den kvalitet, farge og konsistens som markedet krever av disse fiskeslagene. Det en derimot kan produsere som et biprodukt av denne fisken, er fiskeolje av meget høy kvalitet.

Forslagsstillerne vil vise til at det er uttalt fra både næringslivet og fra politisk hold at det er viktig å satse på fiskeri- og oppdrettsnæringen i tiden fremover, da dette mest sannsynlig er den næringen med det største potensialet til utvikling i Norge. Norge er allerede i dag en av de ledende nasjoner på verdensbasis hva gjelder oppdrett, men vi har fra norsk side ikke vært flinke nok til å legge til rette for nytenkning og utvikling hva denne næringen gjelder, når det kommer til andre produkter enn bare hel fisk til konsum. Det er et marked blant annet i Japan for kjøp av både rogn og olje til en relativt høy pris, men da må en ikke stille urimelige krav om blant annet matfiskkonsesjon til denne typen produksjon, da fisken ikke vil bli konsumert.

Forslagsstillerne finner det urimelig at på grunn av at en ikke har en egen konsesjonsordning for oppdrett med tanke på rognproduksjon, så stilles det derfor krav om egen matfiskkonsesjon. Dersom en mener alvor med at det er viktig med nytenkning og utvikling innen norsk oppdrettsnæring, så må en jo si at dette må være et skoleeksempel på at viljen og evnen finnes innen næringen, men nå gjenstår det å få et tilpasset regelverk slik at det ikke blir lagt unødig store vanskeligheter i veien for dem som ønsker å forsøke noe nytt. Forslagsstillerne kan ikke se at fiskeoppdrettslovens § 6 i seg selv er et hinder for å gi tillatelse til rognproduksjon, da § 6 dreier seg om matfiskkonsesjoner. I dette tilfellet må det derfor sies å være tolkningen og praktiseringen av regelverket som er hindringen. Når det gjelder oppdrett av laks eller ørret til rognproduksjon, må det være tilstrekkelig at en stiller krav hva angår forurensning (utslippstillatelse) samt krav om forsvarlige veterinære forhold.

Forslagsstillerne er videre kjent med at det foreligger en søknad fra bedriften Fjordlaks Aqua i Ålesund om å få starte rognproduksjon av regnbueørret. Fiskeridepartementet har foreløpig ikke imøtekommet denne søknaden med henvisning til nettopp § 6 i fiskeoppdrettsloven. Dette gjøres til tross for at fisken ikke skal gå til konsum og at bedriften også har tilgang til et marked for de produkter de ønsker å produsere. Forslagsstillerne er av den oppfatning at dersom en skal ha en økonomisk lønnsom og bærekraftig oppdrettsnæring også i fremtiden, er det viktig at en gjør det som er mulig for å imøtekomme denne formen for nytenkning og utvikling i fremtiden, og ikke lage kunstige sperrer ved en for streng tolkning av et lovverk som er ment for en annen type produksjon.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen gi tillatelse for produksjon av rogn fra kjønnsmoden regnbueørret og laks uten å stille andre krav enn det som fremkommer av utslippstillatelse og veterinære hensyn.