Nedgangskonjunkturene i økonomien har medført at en rekke bygningsarbeidere venter på oppdrag. Stortinget har vedtatt en rekke byggeprosjekter innenfor ulike sektorer i forbindelse med behandlingen av landets statsbudsjett. Når det nå er ledig kapasitet i byggebransjen, vil det slik forslagsstillerne ser det, være naturlig å fremskynde en del av de prosjektene som er klare til byggestart. I tillegg til nye byggeprosjekter har det norske samfunnet en betydelig oppgave i å oppruste eksisterende bygninger i kommunesektoren. Nedslitte skoler og kirkebygg er et vanlig syn rundt omkring i landet. Forslagsstillerne mener det er fornuftig å sysselsette disse menneskene med fornuftige oppgaver som vil komme det norske samfunnet til gode, istedenfor at de går på trygd.

Kommunene har ansvaret for den offentlige skolen i Norge. Skolenes bygningsmasse er preget av et omfattende forfall mange steder. Vedlikehold og oppussing av den kommunale bygningsmassen har ikke blitt prioritert på de kommunale budsjettene i tilstrekkelig grad. Staten har stilt til disposisjon to mrd. kroner til gunstige lån som kommunene kan benytte seg av for å pusse opp skolebygningene, men dette tilbudet er det ikke alle kommuner som har råd til å benytte seg av. Mange skoler oppfyller ikke eksisterende lov og forskrift om inneklima. Stortinget har lovfestet elevers rett til arbeidsmiljø i opplæringsloven, og dette må følges opp. Beregninger viser at det vil koste ca. 40 mrd. kroner å sette landets skolebygninger i tilfredsstillende stand. Mange kommuner har vist at de ikke greier å gi elevene en skoleramme som innbyr til læring. Fremskrittspartiet har tidligere foreslått en midlertidig statlig overtakelse av skolebygg, men ble stående alene om dette forslaget. Forslagsstillerne mener fortsatt at staten må ta over ansvaret for å få satt i stand de bygningene som trenger rehabilitering gjennom en midlertidig statlig overtakelse, dersom man skal greie å intensivere dette arbeidet. Med dagens system skylder kommunene på staten fordi de mangler penger og staten på kommunene fordi de ikke prioriterer rett. Det viktigste må være å gi barn og unge en god skole som innbyr til læring. Når det er ledige hender i byggebransjen, bør noen av disse kunne brukes til å gi de unge en skole som de fortjener.

Universitets- og høyskolesektoren har en rekke byggeprosjekter som står klar til å gjennomføres, bare pengene mangler. Kvalitetsreformen stiller store krav til de høyere utdanningsinstitusjonene, og det er viktig at de har tilfredsstillende rammer rundt undervisningen. En rekke høyskoler og universiteter har byggeprosjekter som er klar for oppstart, men mang­ler midler som gjør at de kan begynne utbyggingen. Forslagsstillerne mener det kan være fornuftig å forsere noen av de prosjektene som er klar til å realiseres.

Norge er på jumboplass når det gjelder forskning. Det ser ikke ut til at vi har noen mulighet til å nå målet om å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. OECD-gjennomsnittet var 2,24 pst. av BNP i 2000. Norge brukte 1,62 pst. av BNP i 2001. Sverige, derimot, brukte hele 4,3 pst. av BNP på forsk­ning i 2001. Forslagsstillerne mener at det er fornuftig å bruke mer ressurser på forskning, selvsagt forutsatt at midlene brukes i sektorer hvor forskningen er av høy internasjonal kvalitet. Forslagsstillerne mener at det er hensiktsmessig å øremerke midler til forskning i universitetssektoren. Dette vil bringe Norge nærmere OECD-målet innen 2005, sikre forskningsstillinger, avlaste budsjettene ved universitetene da en frigjør midler til å dekke etterslep for lønns- og priskompensasjon som følge av inneværende års budsjett og innføringen av kvalitetsreformen. I tillegg vil dette være en svært fremtidsrettet satsing som vil komme det norske samfunn og næringsliv til gode på sikt.

En rekke av de som i dag er arbeidsledige har høyere utdanning, og særlig IKT-sektoren har blitt rammet av nedgangskonjunkturene i økonomien. Forslagsstillerne mener det er hensiktsmessig å bruke de som er arbeidsledige og jobbsøkere med IKT-kompetanse i skolen. Skolen har et stort behov for å bedre undervisningen knyttet til bruk av IKT. Arbeidsledige med god kompetanse innenfor IKT kan slik forslagsstillerne ser det, benyttes som assistenter i skolen i det tidsrommet hvor de går på dagpenger, og inntil de har funnet seg en ny jobb som står til deres utdanningsmessige kvalifikasjoner. På denne måten kan en få nytte de ressursene som denne gruppen besitter i det tidsrommet hvor de søker på andre jobber.

Kirken sliter med økonomien i en rekke kommuner. Kirkebyggene har i likhet med annen bygningsmasse som kommunene har ansvaret for, vært gjenstand for et stort forfall. Vedlikehold av kirkebygningene har heller ikke blitt prioritert i de kommunale budsjettene. Staten bør ta ansvar for å vedlikeholde de mest verneverdige bygningene, som det er naturlig å ta vare på for kommende generasjoner.

Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn foreslå at Stortinget ber Regjeringen

• overføre ansvaret for grunnskolens skolebygninger fra kommunene til staten. I den forbindelse bes Regjeringen sette av midler for opprustning av skolebygg og kanalisere disse til områder i landet der det finnes ledig kapasitet i byggebransjen,

• fremskynde byggestart på byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren som er ferdig prosjektert og klar for igangsetting. I tillegg må Regjeringen bevilge nødvendige midler for å ferdigstille påbegynte prosjekter,

• øremerke midler til forskning i universitetssektoren som er av høy internasjonal kvalitet,

• arbeide for at arbeidsledige med IKT-utdanning som går på dagpenger, går inn i skolen som assistenter i den tiden de søker ny jobb innenfor sin utdanning og mottar stønad fra det offentlige. Som assistenter i skolen skal de bidra i IKT-opplæringen, og

• bevilge ekstra midler for å ruste opp verneverdige kirkebygninger.