Da byggenæringens største utfordringer de siste årene har vært å skaffe seg nok kompetent arbeidskraft, har det vært nedlagt et betydelig arbeid i å rekruttere ungdom til næringen. Dette har gitt positive resultater, og søkningen til byggfag både i 2001 og i 2002 økte med 20 pst. hvert år.

De internasjonale konjunkturene og usikkerheten rundt økende arbeidsledighet i norsk industri, har medført at det nå er klare signaler om at aktivitetsnivået i næringen vil falle til dels kraftig i flere områder av landet utover i 2003, og da særlig i Oslo-området.

Situasjonen er spesielt bekymringsfull innenfor næringsbyggsektoren, men også boligbyggingen forventes å falle. Dette vil innebære at mange av næringens bedrifter vil måtte ty til permitteringer, og i verste fall oppsigelser. Dette er svært beklagelig, for det kan se ut som om 2003 blir et ekstraordinært år med hensyn til lav aktivitet i næringen. Det offentlige har nemlig svært mange store prosjekter som vil bli satt i gang i 2004 og 2005. For Oslo-området, som vil bli hardest rammet av nedgangen i 2003, er det f.eks. en rekke store prosjekter som skal igangsettes i 2004 og 2005. Her kan nevnes bl.a. prosjekter som Sentralsykehuset i Akershus, Den Norske Opera, Radiumhospitalet, Vestbanetomten og Bærum Sykehus. I tillegg kommer de store behovene som ligger innenfor rehabilitering av offentlige bygg, som f.eks. skoler og kirker.

Man kan dermed komme i den situasjon at nok en gang medfører dårlig eller ingen offentlig koordinering av offentlig byggevirksomhet at byggenæringen blir utsatt for kraftige svingninger i aktivitetsnivået, med de store konsekvenser det har for hele samfunnet. Fra en situasjon med permitteringer og oppsigelser i 2003 og ut i 2004, kan det bli en situasjon med press på kapasiteten i næringen mot slutten av 2004 og ut i 2005. Dette vil medføre at vi nok en gang går inn i en tid hvor en får betydelig økt kostnadspress, krav om kortere byggetider, redusert produktivitet pga. nødvendig bruk av importert arbeidskraft, og dårligere kvalitet på produktene.

Et midlertidig fall i aktiviteten i 2003 og 2004 vil også kunne medføre at et betydelig antall bygglærlinger kan få problemer på arbeidsmarkedet ved at bedriftene ikke er i stand til å ta disse inn når de er i en situasjon hvor de må gå til permitteringer av deler av den faste arbeidsstokken. De skader som dermed kan påføres næringens omdømme overfor ungdommen, kan bli uopprettelige.

I denne situasjonen burde det være store samfunnsmessige gevinster å hente ved at det offentlige i 2003 fremskynder igangsettingen av allerede besluttede og nødvendige prosjekter som man uansett konjunktursituasjon ser er nødvendig å realisere.

Statistikk fra Aetat over helt ledige eller permitterte viser f.eks. for Akershus at det er nærmere en dobling fra januar 2002 til januar 2003. Selv om tallene ikke i seg selv er alarmerende høye, så sier de klart ifra at man er inne i en svært negativ trend.

Utviklingen bekreftes også av arkitektenes organisasjoner som ligger langt fremme med hensyn til å ta temperaturen på markedet. De rapporterer nå om en dramatisk fall i etterspørselen etter nye prosjekter, og det er derfor allerede igangsatt omfattende permitteringer på flere arkitektkontorer.

Det er nå viktig at det offentlige tar signalene fra næringen på alvor, og istedenfor å avvente situasjonen til ledighetstallene har nådd helt uakseptable høyder, så burde man utnytte situasjonen ved både å fremskynde allerede besluttede prosjekter og igangsette nye. Dette vil spare det offentlige for store beløp både ved at kostnadene på bygg- og anleggsprosjektene blir lavere, og at man i tillegg sparer store beløp i forbindelse med utbetaling av ledighetstrygd.

Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn foreslå at Stortinget ber Regjeringen om å utnytte fall i aktivitetsnivået i byggenæringen ved å fremskynde allerede vedtatte og nødvendige offentlige prosjekter. Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak og eventuelle tilleggsbevilgninger allerede i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003.