Byggenæringen i Norge sysselsetter i alt ca. 320 000 personer. Dette tallet inkluderer ansatte i byggevareproduksjon, handel, eiendomsforvaltning og ansatte i den såkalte utførende delen. Sistnevnte som består av håndverkere og ansatte i entreprenør- og anleggsvirksomhet samt rådgivere, ingeniører og arkitekter, sysselsetter totalt ca. 170 000 personer.

Byggenæringen er konjunkturfølsom, og spesielt de ansatte i den utførende delen blir hardt rammet ved store svingninger i aktivitetsnivået i næringen. I perioden 1989-1993 ble ansatte i den utførende delen redusert med hele 50 000. Det betydde at over 1 000 mennesker ble arbeidsledige pr. måned i 4-årsperioden. Legger man til de anslagsvise 5-10 000 personene som ble rammet av konjunkturnedgangen i de øvrige delene av byggenæringen, samt de konsekvenser reduksjonen i byggeaktiviteten fikk for andre næringer, kan det fastslås at store deler av den arbeidsløsheten som man opplevde på starten av 1990-tallet, hadde sitt utspring i det kraftige fallet i aktiviteten innen byggenæringen.

I de senere år har aktiviteten innen næringen vært høy, og det har til tider vært problemer med å skaffe tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Dette har bl.a. medført at det er blitt tatt inn arbeidskraft fra utlandet. Næringen opplevde en kraftig økning i aktivitetsnivået i årene fra 1993 til 1998, da flere store offentlige prosjekter ble igangsatt på samme tid. Det offentlige kjøper nærmere 40 pst. av næringens produkter. Innenfor anleggssektoren står det offentliges innkjøp for over 70 pst. av den totale produksjonen. Offentlig anleggs- og byggevirksomhet har derfor avgjørende betydning for næringens aktivitetsnivå og evne til å levere kostnadseffektive produkter til rett tid.

Myndighetene har til tider brukt næringen i konjunkturreguleringsøyemed ved at man, f.eks. i en situasjon hvor man ønsker å dempe presset i økonomien, har redusert den offentlige bygge- og anleggsvirksomheten, mens man i nedgangskonjunkturer har stimulert aktiviteten, og da spesielt anleggsvirksomheten gjennom økte bevilgninger til veier. Problemet er imidlertid at disse tiltakene ofte har kommet på feil tidspunkt. Konjunkturavgiften på næringsbygg er et slikt eksempel. Aktiviteten i næringsbyggmarkedet var allerede nedadgående, og en ekstra avgift i en slik situasjon ville fått svært uheldige konsekvenser for næringen.

Byggenæringen er spesiell på den måte at det ofte kan ta 1-2 år fra en beslutning tas om igangsetting av et byggeprosjekt til det kan realiseres. Næringen er derfor avhengig av at byggherrene har langsiktige planer for sin virksomhet. For å unngå at både offentlige og private byggherrer igangsetter store prosjekter som faller samtidig i tid, har næringens organisasjoner ved flere anledninger påpekt behovet for bedre offentlig planlegging av investeringsprosjektene. Dette for å bidra til at næringen får et mest mulig stabilt aktivitetsnivå, men også at man gjennom bedre planlegging kan få bedre pris og kvalitet på de produkter som det offentlige kjøper fra næringen.