Kapitaltilgangen til risikoprosjekter er for tiden svært lav. Etablerte bedrifter sliter med finansiering av prosjekter, og spesielt gründermiljøene mangler risikokapital.

Et av hovedproblemene i Norge er at det i all hovedsak er staten som har betydelig formue, mens det i mindre grad er formue av betydning på private hender.

Situasjonen er skapt bl.a. ved at det gjennom lang tid er bygget opp statlig kapital, spesielt ved beskatning av petroleumsinntekter, samtidig som privat sektor er gjort kapitalfattig gjennom et høyt skatte- og avgiftstrykk. Det eneste som hjelper på lang sikt, er å senke skatte- og avgiftstrykket slik at bedrifter og husholdninger får beholde mer av den verdiskapningen de leverer, slik at privat sparing kan øke. Dermed vil privat kapital kanaliseres inn i kapitalmarkedet på en naturlig måte og bidra til en dynamisk utvikling av næringslivet, samtidig som det gir grunnlag for en vekstkraftig privat finansnæring.

Olje- og gassindustrien ble bygget opp som følge av en aktiv petroleumspolitikk som forutsatte baser i Norge, og at utenlandske selskaper måtte etablere virksomhet i Norge og samarbeide med norske bedrifter basert på teknologioverføring. Denne politikk var meget vellykket, og norsk olje- og gassindustri inkludert leverandørindustrien er blant de mest teknologisk avanserte i hele verden. Råvarene olje og gass ble benyttet som grunnlag for en ny næring, og dette bør nå vurderes når det gjelder den nye råvaren kapital. Slik det nå er lagt opp, er vilkårene for å delta i forvaltningen av Petroleumsfondet slik at det i praksis ekskluderer det norske kapitalforvaltningssystemet. Dette bør utredes/endres slik at fondet kan benyttes som virkemiddel til å styrke den norske kapitalforvaltningsnæringen ved at det stilles objektive krav til forvalterne på en slik måte at den norske kapitalforvaltningsnæring kan styrkes og bygges opp.

Avvikling av formuesskatten, og et generelt lavere skatte- og avgiftstrykk, er selvsagt derfor et viktig og helt nødvendig virkemiddel for over tid å legge forholdene til rette for kapitaloppbygging på private hender, men forslagsstillerne vil understreke at dette vil ta lang tid og at man i mellomtiden bør legge til rette for at statlig kapital kan fylle denne rollen. For at dette skal kunne fungere optimalt er det viktig å etablere uavhengige fond med uavhengige styrer som hindrer at Storting og regjering kan blande seg bort i de investeringsvalg som gjøres av fondene i det daglige.

Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme forslag om at Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:

• Utvidelse av Argentum-modellen både i form av flere fond og til å omfatte både venture- og private equity-fasen. Det bør vurderes å etablere 3 nye fond.

• Utrede opprettelsen av et statlig strukturfond som skal kunne være co-investor for norske private interesser i forbindelse med utenlandske oppkjøp eller forretningsmessige og næringsmessige begrunnede nødvendige restruktureringstiltak av norsk konkurranseutsatt næringsliv.

• Iverksetting av et utredningsarbeid i samarbeid mellom staten og private kapitalmiljøer med sikte på å bygge opp en norskbasert internasjonal konkurransedyktig kapitalforvalternæring.

• Legge frem forslag om etablering av en ny landsdekkende såkornordning underlagt Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).