Det var en klar nedgang i sysselsettingen i 2002. Ledigheten steg gjennom hele året, og ved utgangen av 2002 endte gjennomsnittet på 75 200 ledige, en oppgang på 20 pst. fra forrige år. Den samme veksten i antall ledige må en tilbake til tidlig 1990-tall for å finne. Ved årsskiftet var det registrert 79 800 personer som arbeidsledige, en andel av arbeidsstyrken på 3,4 pst. Sammenlignet med utgangen av 2001 er dette en vekst på 22 pst.

Ved utgangen av februar i år var det registrert 92 500 ledige. Dette utgjør 3,9 pst. av Norges totale arbeidsstokk. Sesongjustert er økningen fra januar på 2 500 arbeidsledige. Økningen fra samme måned i fjor er på 29 pst.

Det er særlig i Møre og Romsdal og Akershus ledigheten øker mest, men det er Finnmark og Aust-Agder som har den høyeste ledigheten.

Det er industrisektoren som har vært hardest rammet etter årsskiftet. Sveisere, platearbeidere og fiskeriarbeidere er de som har vært hardest rammet. Ser en på økningen i antall permitterte og nedgangen i antall ledige stillinger i industrien, er det fortsatt stor grunn til å anta at ledigheten innen denne sektoren vil fortsette å øke.

I alle fylker foruten Østfold og Finnmark har det vært en nedgang i antall ledige stillinger sammenlignet med forrige år. Dette er med på å fortelle at økningen i antall arbeidsledige vil fortsette i månedene som kommer. Videre er det òg statistisk sammenheng mellom årstider og arbeidsledighet. Vanligvis skulle en ha opplevd en nedgang i antall ledige frem mot sommeren, og en økning mot høsten. Så selv om ledigheten skulle forbli på samme nivå som nå, vil vi mot høsten oppleve ledighetstall opp mot 100 000.

Det haster å fremme tiltak for å hindre økningen i arbeidsledigheten. Dette er ikke bare et spørsmål om økte utgifter, men òg et spørsmål om å begrense utgiftene som vil komme som følge av antall dagpengemottakere. I 1996, da arbeidsledigheten hadde et årsgjennomsnitt på 4,2 pst., bevilget Stortinget 9 750 mrd. kroner til dagpengeutbetalinger. For 2003 er bevilgningen 7 770 mrd. kroner. Dette betyr at Stortinget med sannsynlighet vil registrere et høyt overforbruk på denne posten bare med dagens ledighet. Om ledigheten øker enda mer i vårmånedene, vil overforbruket øke enda mer.

Kommunalkomiteen vil under behandlingen av St.prp. nr. 44 (2002-2003) øke bevilgningen til Aetat med 75 mill. kroner slik at etaten styrkes med om lag 200 ansatte. Dette for å kunne ta imot det økende antall arbeidsledige som henvender seg til etaten. Dette er imidlertid bare lindrende tiltak. I ytterste konsekvens vil disse 200 nye ansatte bare forsøke å formidle de ledige til jobber som vitterlig ikke finnes.

Ledigheten har økt for personer med utdanning ut over videregående skole. Dette er personer som i hovedsak retter seg inn mot stillinger som krever en høyere utdannelse. I en periode med høy arbeidsledighet bør den enkelte person vise stor fleksibilitet og være villig til å ta imot jobber en vanligvis ikke ville ha tatt.

Reglene for dagpenger sier som hovedregel at mottaker skal være villig til å ta ethvert arbeid over hele Norge, selv om det ikke faller innenfor ens vanlige yrke eller utdanning og er av fast karakter. Denne hovedregelen bør Aetat nå praktisere strengere enn vanlig, nettopp for å sikre at folk opprettholder sin kontakt med arbeidslivet, som viser seg å være den viktigste faktoren for å komme seg tilbake i fast arbeid.

Det innebærer i klartekst at personer må vise stor omstillingsevne, og at eksempelvis Aetat bør kunne styre personer med høy utdanning til stillinger de åpenbart er overkvalifisert til for en kortere periode, dersom annet arbeid ikke er ledig. Videre er det viktig at personers realkompetanse kommer til best mulig nytte.

Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn be Stortinget anmode Regjeringen om å fremme forslag om innstramninger i plikten til å motta tilvist arbeid.

Bemyndige Aetat til å inngå avtaler om bruk av private tjenesteytere, som for eksempel Manpower, for å sørge for nødvendig arbeidsformidling og eventuell avlastning med merkantile oppgaver.