Bakgrunn

Det er betydelige problemer i deler av norsk fiskerinæring. Dette skyldes dels de generelle problemene for konkurranseutsatt næringsliv som blant annet skyldes høy rente og høy valutakurs. Samtidig skyldes det de særskilte problemene som følge av ressurssituasjonen i fiskerinæringen og de derav følgende lave fiskekvotene. Problemene har resultert i at en rekke fiskeindustribedrifter har måttet innstille virksomheten.

Mottak av fisk er en nødvendig forutsetning for både utøvelsen av selve fisket og for videre bearbeiding. Det meldes nå om flere tilfeller hvor mottak må stoppes som følge av manglende driftskreditt gjennom det private bankvesenet. Problemet antas å øke utover våren. Tildeling av driftskreditt må selvsagt vurderes i forhold til risiko for tap. Det er imidlertid et problem dersom den generelle situasjonen i næringen og andre utfordringer i bankvesenet gjør at kravet til sikkerhet økes utover det som ellers ville vært lagt til grunn.

Inntil 2001 var det en ordning med statsgaranterte fiskelån i Norges Bank. Dette var en ordning med lån i Norges Bank av statsgaranterte midler til tilvirking og omsetning av fisk. Formålet med ordningen var å bidra til at det ble tilført driftskapital til bedrifter som var kredittverdige, men som av ulike årsaker ikke fikk kreditt i det private bankvesen. Ordningen ble etablert i 1921. Statsbankutvalget (NOU 1995:11) foreslo at ordningen ble avviklet. Ordningen ble som helhet avviklet fra 2001. Det var da kun to gjenværende engasjementer i ordningen.

Som et beredskapstiltak for å sikre mottaket av fisk er det nødvendig å etablere tiltak som sikrer tilgang på driftskreditt til fiskerinæringen. Tilgang på driftskreditt antas å kunne sikres i private banker dersom staten avlaster risikoen. Det foreslås derfor en ordning hvor staten stiller garanti for deler av driftskreditten. Ordningen foreslås ikke geografisk avgrenset. Det forutsettes at kreditt gis der bedriftene er kredittverdige, men likevel ikke oppnår lån i private banker. Det skal ikke være statlige subsidier knyttet til ordningen.

Det antas mer hensiktsmessig at forvaltningen av ordningen legges til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), og ikke til Norges Bank som tidligere.

Ordningen må iverksettes straks. Det foreslås at staten kan gi inntil 50 pst. garanti. Det foreslås en garantiramme på 200 mill. kroner. Dette vil således kunne utløse inntil 400 mill. kroner i kreditt. Eventuelle tap forutsettes dekket gjennom SNDs tapsfond for risikolån. Det bevilges 50 mill. kroner til tapsfondet for å møte økende risiko for tap.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Det innføres en ordning med statlig garanti for driftskreditt i fiskerinæringen.

• 2. Ordningen administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond ved at SND gis adgang til å gi slike garantier.

• 3. Garantirammen for 2003 settes til 200 mill. kroner.

• 4. Det bevilges 50 mill. kroner til SNDs tapsfond for risikolån på kap. 2420/55.

• 5. Ordningen trer i kraft straks.