Til Stortinget
Mange barn går på kino sammen med sine foreldre,
besteforeldre eller venner. Det å gå på kino sammen
er forbundet med glede, en fellesopplevelse og samvær.
Da er det viktig at samfunnet legger til rette slik at alle trygt
kan ta med seg barn for å se kinofilmer, uten at filmene
eller reklamene inneholder scener som skremmer barna.
Det produseres mange filmer i dag som benytter seg av topp moderne
teknologi og får fram spektakulære effekter som
gjør det vanskelig å skille mellom fiksjon og
virkelighet for barna.
Filmskapere lager scener med stadig mer vold i eventyrfortellinger
som er rettet mot barn og unge. Direktør Tom Løland
i Statens filmtilsyn har uttalt at mer vold i eventyrfilmer er "en
skremmende utvikling".
Det siste eksemplet som har skapt debatt, er aldersgrensen på filmen
"Ringenes herre - To tårn", som er den andre filmen etter
bøkene av Tolkien. Både aldersgrensen på den
første filmen "Ringenes brorskap", og denne filmen ble
satt til 11 år. Oslo kinomatografers direktør
Ingeborg Moræus Hansen har gått åpent
ut og advarer foreldre mot å ta med barn under 13 år
på begge disse filmene. Tilsvarende advarsler har hun og
andre kinosjefer kommet med flere andre ganger.
Det er Statens filmtilsyn som setter aldersgrenser for kinofilmer
på grunnlag av lov om film og videogram av 15. mai
1987 nr. 21 § 5. Denne paragrafen slår
fast at Statens filmtilsyn ved aldersgrensevurderingen skal legge
avgjørende vekt på om filmen kan "påvirke
sinn eller rettsoppfattelse på en skadelig måte".
Filmene får enten aldersgrensen: tillatt for alle, 7 år
(barn i følge med voksen kan være ned til 4 år),
11 år (barn i følge med voksen kan være
ned til 8 år), 15 år (barn i følge med
voksen kan være ned til 12 år), eller 18 år.
18-års grensen er en absolutt nedre grense.
Det er "ledsagerregelen" som innebærer at barn som er
i følge med en voksen, kan slippe inn på filmer
med en aldersgrense inntil tre år yngre enn den aldersgrensen
filmen har.
En undersøkelse fra Statens filmtilsyn viser at tre av
fire foreldre ikke kjenner til regelverket rundt aldersgrenser for
kinofilmer.
Det er også få foreldre som opplever å få veiledning
eller advarsler om filmene når billetter kjøpes
i luken. Undersøkelsen viser at over halvparten av de kinoansatte
regner med at foreldre kjenner til ledsagerregelen.
15-årsgrensen er den vanskeligste aldersgrensen å overholde.
Det er ofte disse forestillingene yngre barn forsøker å komme
inn på, og som er vanskeligst for kontrollørene å bedømme,
viser undersøkelsen.
Fra i fjor ble det mulig å klage på aldersgrensene for
film. Det er i første rekke distributører av filmer som
har benyttet seg av muligheten, men foreldre kan også sende
en klage gjennom Barneombudet til Klagenemnda.
Det at flere kinofilmer har fått en lavere aldersgrense
enn det mange mener er riktig for barn, skaper press på både
foreldre og barn for å se disse filmene, som det blir reklamert
for i mange ulike medier, og som ofte er samtaleemne blant både
barn og voksne. Det er ikke lett for foreldre å si nei
til en 8-åring når han har hørt om Harry
Potter, Ringenes Herre-filmene, eller Spiderman av de andre barna
på skolen. Selv på filmer med aldersgrense på 15 år,
kan 12-åringer i følge med voksne få se
filmer som er beregnet på voksne. Det at Statens filmtilsyn
setter en aldersgrense f.eks. på 11 år på en
film, og samtidig anbefaler at filmen ikke bør sees av
barn under 11 år, skaper et unødvendig stort press
på foreldre om å la sine barn se filmer som barna
hevder at "alle vennene får se".
Det er viktig at både foreldre og barn kan være trygge
på at filmene de skal se, ikke er upassende eller for skremmende
for deres alder. Det er ikke foreldrenes ansvar å skulle
vurdere om aldersgrensen på filmer de ikke har sett, passer
for barna deres.
Aldersgrensene bør bli mer differensiert enn de er i
dag, f.eks. aldersgrensene: tillatt for alle, 7 år, 10 år, 13 år,
15 år, eller 18 år. Tilsvarende bør ledsagerregelen
fjernes, slik at aldersgrensene blir absolutte.
Mange foreldre er svært skeptiske til at barn blir overøst
med reklame når de går på kino. Det viser
en undersøkelse som Forbrukerrapporten gjennomførte tidligere
i år. Reklamefilmene er ofte beregnet på ungdom
og voksne, og noen barn skremmes av reklamen. I tillegg utsettes
barn og unge for et stort kjøpepress gjennom disse reklamene.
Barne- og familieminister Laila Dåvøy har kommet
med signaler om at hun ønsker å skjerpe reglene når
det gjelder reklame mot barn, blant annet om å forby direktereklame,
endre markedsføringsloven og gjøre skolene reklamefrie.
Forslagsstillerne mener at barneforestillinger på kino
skal være reklamefrie fra 7 år og nedover. En slik
reklamefrihet ville være et svært viktig tiltak
for å redusere det kommersielle presset mot barn.
Det er Capa kinoreklame som distribuerer kinoreklame til de fleste
kinoene i Norge. Capa deler reklamefilmene inn i to kategorier -
barn/ungdom og voksne. Denne inndelingen er uheldig. Slik
reglene er i dag betyr det at femåringer kan sitte og se
på reklame for ungdomsprodukter. Mange foreldre har reagert
kraftig på dette, og kontaktet BarneVakten, som er en frivillig
organisasjon som arbeider med vern mot medievold.
Det er hver enkelt kino som bestemmer hvilke reklamefilmer som
skal vises på de ulike forestillingene. Dersom en kino
ikke vil vise en reklamefilm på barneforestillinger, har
de mulighet til å ta denne bort, men dette gjøres
svært sjelden fordi de da vil miste inntekter. I en undersøkelse
som BarneVakten har gjort blant 40 av landets største kinoer,
er flere av kinoene positive til reklamefrie barneforestillinger. Men
de fleste sier samtidig at dersom de skal gjennomføre dette,
bør bortfallet av inntekter kompenseres. Men noen kinoer
har likevel latt hensynet til barna gå foran inntjening.
Ved Kristiansand kino er det allerede reklamefritt for barn, og
andre kinoer vurderer å gjøre det samme, viser
BarneVaktens undersøkelse.
Det er forbudt å sende reklame i tilknytning til barneprogrammer
på norske TV-kanaler, og samtidig er det fritt fram på kino.
Forslagsstillerne mener at dette er inkonsekvent, og foreslår
derfor at forbudet mot barnereklame bør utvides til også å gjelde
kino. Levende bilder, høyt lydnivå og effekter
påvirker barn i sterk grad, og vi trenger en ny regulering
av loven.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre lov om film og videogram av 15. mai 1987, slik at aldersgrensene differensieres til 5-7-10-13-15-18 år, ledsagerregelen fjernes, og at det blir et lovforbud mot reklame på kino på filmer for barn fra 7 år og nedover.
6. desember 2002