Bakgrunn

Den maritime næring i Norge er en bærebjelke i lokalsamfunn langs hele kysten. En stor del av sjøfolkene er bosatt i mindre kommuner der de alternative sysselsettingsmulighetene er begrensede.

Stortinget har tidligere sluttet seg til to viktige politiske grep for den maritime næringen ved innføring av NIS i 1987 og i 1996 ved behandling av stortingsmelding om maritime næringer (1995-96) og utvidelse av refusjonsordningen. Begge disse grepene resulterte i hjemflagging og vekst, tilstrømning av skip og selskaper til Norge, og store deler av den norske utenriksflåten benyttet den nye rederiskatteordningen.

Siden 1996 har de spesielle rammevilkårene blitt endret rundt 20 ganger, og vi ser en nedgang i antall skip og selskaper innenfor ordningen, noe som er forverret ved at EU-kommisjonen i 1997 vedtok retningslinjer for medlemslandenes maritime ramme­betingelser - såkalte "State Aid Guidelines". EUs rammebetingelser står i kraftig kontrast til norsk utvikling. Retningslinjene åpner for at medlemslandene kan innføre internasjo­nalt konkurransedyktige rammebetingelser for rederier og sjøfolk. Det er ønskelig å unngå skattelempinger i størst mulig grad, men når våre nærmeste naboland, Danmark og Sverige, har innført nettolønnsordninger for sjøfolk, har norske sjøfolk blitt 40 pst. dyrere enn disse.

Regjeringen Stoltenberg foreslo derfor i statsbudsjettet for 2002 å innføre lignende ordninger for de sterkt konkurranseutsatte utenriksfergene. I tillegg vedtok Stortinget høsten 2001 at Regjeringen raskt måtte komme tilbake med et system som sikrer at norske sjøfolk er konkurransedyktige:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti…, er kjent med at Sverige skal innføre en nettolønnsordning for sjøfolk fra neste år og flertallet er bekymret for at dette kan gi seg utslag i mer utflagging av norsk flåte dersom ikke Norge har like gode rammebetingelser for sjøfarten. Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig om å utrede et forslag til et system for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige."

Komiteen ber Regjeringen om å gå i dialog med EU for å finne felles retningslinjer for slik subsidiering." (Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002))

I Revidert nasjonalbudsjett våren 2002 ba flertallet om følgende:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av å sikre konkurransedyktige og stabile rammevilkår for fergerederiene. Flertallet ber Regjeringen utrede to alternative modeller for nettolønnsordning for fergerederiene; en forskriftsfesting og en lovhjemling av ordningen. En vurdering av modellene legges frem i forbindelse med budsjettet for 2003." (Innst. S. nr. 255 (2001-2002)).

Regjeringen har ikke fulgt opp stortingsflertallets klare vedtak, selv om dette var et sentralt valgløfte fra Jan Petersen som lovet:

"Høyre er oppmerksom på at svenske og danske myndigheter er i ferd med å innføre skattefrie nettolønnsordninger for ansatte på laste- og passasjerfartøy i internasjonale farvann. (…) Høyre mener norske sjøfolk må få tilsvarende rammebetingelser."

I tillegg er det tatt inn i Sem-erklæringen at:

"Skipsfarten er mer utsatt for konkurranse og utflytting enn de fleste næringer. Det unike maritime næringsmiljøet er samtidig avhengig av den erfaringen som norske sjøfolk opparbeider seg på sjøen. For å sikre skipsfarten konkurransedyktige rammebetingelser (…) vil samarbeidsregjeringa opprettholde rederiskatteordningen og gi gode betingelser for norske sjøfolk."

Til tross for at budsjettet for 2003 foreligger, regner vi med at regjeringspartiene fortsatt står inne for sine løfter. Nå bør ambisjonsnivået for norsk skipsfart avklares.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes derfor følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren komme tilbake med konkrete tiltak som sikrer norske sjøfolk stabile og konkurransedyktige rammevilkår, samt en plan for et internasjonalt samarbeid for å redusere omfanget av skattedumping.