Vi har siden 1960 hatt et avansert analogt kringkastingsnett som gir TV til alle to millioner husstander i Norge. I 2002 tar imidlertid 900 000 husstander signalet inn gjennom kabel, 550 000 gjennom parabolantenne fra satellitt, mens kun 600 000 mottar signaler over det opprinnelige sendenettet.

Enkelte steder i Norge er det ikke mulig å få til fri sikt mellom satellitten og mottakernes parabolantenner. Dette skyldes hovedsakelig høye fjell eller bygninger. 100 000 mennesker bor dermed i såkalt satellittskygge, som fordeler seg over alle landets 434 kommuner.

Norges Televisjon (NTV) - en sammenslutning av NRK og TV2 - bruker satellittskygge som et viktig argument for å gå over til digitalt bakkenett. Andre argumenter er billigere distribusjon med plass til flere kanaler og muligheter for tilleggstjenester.

Digitalt bakkenett består i å bygge et nytt fysisk mastenettverk og mottakerbokser, til en prislapp på rundt 4 mrd. kroner (anslagene med hensyn til pris varierer noe). Nettet skal i første omgang gi fire digitale kanaler.

En svakhet ved det foreslåtte digitalt bakkenett er at det kun kan kringkaste signaler, ikke ta imot dem. Folk må bruke en annen returkanal, for eksempel kobber (liten kapasitet) eller fibernettet (lite utbygd). Digitalt bakkenett er derfor en lite framtidsrettet form for digital TV.

Ved hjelp av radio er det mulig å sende signaler også i satellittskyggen. En kombinasjon av satellitt og ny teknologi (LMDS og FWA), tilbyr dessuten returkanal og kan gi toveis bredbånd både for video, radio, TV og Internett. En nasjonal utbygging av disse vil tilsvare, eller bli langt billigere enn det digitale bakkenettet i pris.