Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om at hobbydyrkere som har gjennomført og bestått kurs i bruk av plantevernmidler, skal få autorisasjon
Innhold
For å kunne få kjøpe plantevernmidler som inneholder en viss styrke kreves det at kjøper og bruker har gjennomført og bestått kurs i bruk av plantevernmidler. Nærmere regler om hvem som skal få utstedt autorisasjonsbevis for bruk og kjøp av plantevernmidler fremgår av "Instruks for utstedelse av autorisasjonsbevis for bruk og kjøp av plantevernmidler", gitt av Statens landbrukstilsyn i henhold til forskrifter om plantevernmidler mv. av 7. februar 1992. Dette fremgår også av forskrift om plantevernmidler § 17.
Slik regelverket er utformet i dag stilles det krav til at den som skal få autorisasjon til kjøp og bruk av slike plantevernmidler må drive yrkesmessig produksjon mv. Instruksens § 4 gir forbud mot at hobbydyrkere kan få utstedt slik autorisasjon.
Regelverkets utforming og praktisering har skapt unødvendige problemer for en gruppe hobbydyrkere som faller inn i grenselandet mellom yrkesdyrking og hobbydyrking. Dette gjelder spesielt hobbydyrkere av frukt og grønt som produserer store kvanta i forhold til hva som er vanlig innen hobbyproduksjon. Dette vil være småbrukere som har eiendommer som er for små til tradisjonelt landbruk, men som ønsker å utnytte eiendommen til småskala produksjon av for eksempel frukt til salg i nærområdet. Forslagsstillerne vet om eksempler på at slike brukere har blitt nektet autorisasjon selv om vedkommende har gjennomført og bestått kurs i bruk av plantevernmidler.
Før man kan satse på en kommersiell utnyttelse av denne formen for småskala produksjon av frukt og grønt, må man gjennom en utviklingsperiode hvor man finner frem til driftsformer som vil egne seg for eiendommen og for kommersiell utnyttelse. I en slik utviklingsperiode vil det være klart at man ikke vil ha stor omsetning fordi produktene ikke vil være av god nok kvalitet til å kunne tilbys i et marked. Dyrkeren vil etter gjeldende regelverk ikke få autorisasjon til bruk av plantevernmidler i denne perioden fordi han ikke har inntekt fra jordbruk. Dette fremgår av instruksens § 4. I en utviklingsperiode vil det også være naturlig å prøve ut forskjellige typer plantevernmidler for å optimalisere kvaliteten på produktene. På dette stadiet vil man etter gjeldende regelverk bli regnet som hobbydyrker og vil derfor ikke bli innvilget autorisasjon. Ved at autorisasjon ikke blir innvilget stopper utviklingen av produktene og produksjonsmåtene opp, og hobbydyrkeren vil ikke kunne utvikle virksomheten til å bli kommersiell.
Norsk landbruk sliter i dag i motbakke med stadig høyere krav til effektivitet og kvalitetsforbedring. Dette er ikke tiden for å utelukke dyrkere som ønsker å etablere seg på kommersiell og yrkesmessig basis i landbruket, ved bruk av byråkratiske regler. Utviklingen i norsk landbruk viser også at det er de minste brukene som først må se seg om etter alternative produksjonsnisjer. I Norge er det svært mange små bruk, og disse vil kunne egne seg for nisjeproduksjon av for eksempel frukt og grønt. Det er derfor viktig at myndighetene legger forholdene til rette for utvikling av slik produksjon.
Det vises også til skriftlig spørsmål nr. 308 stilt av representanten Øystein Hedstrøm til landbruksministeren om dette temaet hvor landbruksministeren uttaler følgende om saken:
"Jeg ser at hobbydyrkere med et visst produksjonsomfang, men som ikke fyller kravet nevnt ovenfor, kan oppleve det som urimelig at de ikke skal ha tilgang til samme preparatutvalg som yrkesutøvere. Underliggende årsaker er at bruk av høyrisikopreparater i privathager der ulike vekstslag som regel dyrkes i tett kombinasjon, ikke er forenlig med ønsket om å holde et høyt beskyttelsesnivå, og at det dermed kun skal være lavrisikopreparater som tilbys denne brukergruppen. Det er heller ikke samme økonomiske incitament til å bruke plantevernmidler i privathager sammenlignet med yrkesmessig anvendelse. Alternative bekjempingsmetoder er også lettere å gjennomføre. Som ledd i den politiske målsettingen om å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler, er det også et mål å redusere bruken av slike midler i hobbyhager.
Hobbydyrkere som planlegger å videreutvikle virksomheten til å bli en tilleggsnæring slik De begrunner spørsmålet, faller klart innenfor reglene for yrkesmessig næringsutøvelse.
Jeg ser derfor ingen grunn til å endre regelverket slik at hobbydyrkere kan få autorisasjon til kjøp og bruk av plantevernmidler".
Landbruksministerens svar viser at det ikke er samsvar mellom statsrådens oppfatning om problemstillingen og den praksis som utøves. Det vil derfor være enklest å endre regelverket, slik at det kun stilles krav om at brukere av slike preparater skal ha gjennomført et obligatorisk kurs. Dette vil ikke øke bruken av plantevernmidler, men sikrer at alle som bruker slike preparater har tilstrekkelig kunnskap om bruksmåte, tilvirkning og oppbevaring. Gjennomført obligatorisk kurs sikrer riktig bruk, og det er derfor ikke nødvendig å legge andre begrensninger på dette.
På bakgrunn av det ovennevnte fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om å endre forskrift om plantevernmidler og instruks for utstedelse av autorisasjonsbevis for bruk og kjøp av plantevernmidler, slik at autorisasjon gis til alle som har gjennomført og bestått obligatorisk kurs.