Bolig er sammen med arbeid, utdanning, helse og omsorg, hjørnesteiner i velferdssamfunnet. Gode boliger i gode bomiljøer er en nødvendig forutsetning for et godt liv for den enkelte. Samtidig er boligpolitikken et av de viktigste redskaper vi har for å nå generelle samfunnsmessige mål om menneskelig frihet, likeverd og rettferdig fordeling.

Hovedmålet for norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø.

Dette målet er ikke nådd! Norge har internasjonalt sett god boligdekning og en god boligfordeling. De fleste kan skaffe seg en tilfredsstillende bolig, og på en slik måte at boutgiftene står i rimelig forhold til inntekten. Samtidig er det store ulikheter og urettferdigheter som vi må gjøre noe med. For å nå hovedmålet i norsk boligpolitikk om at "alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø", gjenstår viktige utfordringer:

• "Alle" i Norge disponerer ikke en bolig. Undersøkelser viser at vi har om lag 6 000 bostedsløse i Norge.

• "skal kunne" betyr at det skal ligge innenfor det økonomisk mulige å ha en bolig. Ikke alle klarer det gjennom egne inntekter. Tall fra 1998 forteller at 112 000 husstander mottok sosialhjelp, 88 000 husstander mottok bostøtte og i tillegg mottok 24 000 husstander både sosialhjelp og bostøtte. Innvandrere, flyktninger og funksjonshemmede er overrepresentert i gruppene som mottar bostøtte og sosialhjelp.

• "disponere" betyr å kunne eie eller leie bolig innenfor trygge juridiske rammer.

• "en god bolig" stiller krav til boligens utforming, størrelse og standard. Vi har fortsatt mer enn 10 000 boliger med understandard i form av manglende bad og WC, for dårlig isolering og andre kvalitetsmangler.

• "i et godt bomiljø" betyr at bomiljøet skal ha tilfredsstillende miljøkvaliteter og skal innby til menneskelig samhandling og trivsel. Noen bomiljøer mangler fortsatt slike kvaliteter.