Gjeldende praksis
Den som søker om drosjeløyve må være fylt 20 år. Søkeren må ha ordinært førerkort for vedkommende kjøretøyklasse samt kjøreseddel.Forskrifter om førerkort og førerprøve m.v. av 23. april 1997 Kjøreseddel utstedes av politiet og det stilles krav om utvidet helseattest. Enkelte steder kreves også en såkalt kjentmannsprøve for å få kjøreseddel og ellers går politiet igjennom vedkommendes vandel. Kjøreseddel kreves ikke bare ved drosjeløyve, men av enhver som skal kjøre drosje eller for øvrig "persontransport mot vederlag".
Utover dette er det også en hovedregel at den som innehar drosjeløyve ikke skal ha annet hovederverv eller heldagsstilling.
Av forskriftens § 61 fremgår det at dersom løyvehaver unnlater å nytte løyve, kan det tilbakekalles av fylkeskommunen. Fylkeskommunen kan også tilbakekalle løyvet når løyvehaveren ikke oppfyller eller etterlever forskrifter og vilkår som gjelder for utøvelse av virksomheten. Ellers vil løyvet naturligvis bortfalle dersom førerkort eller kjøreseddel blir inndratt.
Politiet kan tilbakekalle en kjøreseddel og dermed drosjeløyve dersom "vedkommende ikke er edruelig eller viser seg å være upålitelig eller ha andre egenskaper som gjør at han må antas å være uskikket til å være fører av bil under personbefordring mot vederlag" . Det er med andre ord politiet som vurderer vedkommendes vandel og på den bakgrunn kan inndra kjøreseddelen. Inndragning av kjøreseddel fremstår som mer alvorlig for en med drosjeløyve, som dermed mister sitt næringsgrunnlag. Manglende helseattest vil også være grunnlag for inndragning av drosjeløyve. Kjøreseddel utstedes for 10 år ad gangen.
Til tross for gjentatte klager fra ulikt hold på en og samme person på utilbørlig oppførsel, endog vold og overgrep, står taxinæringen maktesløs i forhold til raskt å gripe inn ovenfor personer som åpenbart er uskikket til å utføre sitt arbeid.
Man er avhengig av at politiet finner grunnlag nok til å iverksette en tidkrevende behandling med uvisst resultat. Kriteriene til politiet vil nødvendigvis være annerledes enn arbeidsgiver, ettersom politiets kriterier vil være strengere i forhold til reaksjon enn de vurderinger næringen legger til grunn ut fra deres situasjon.
I tillegg kommer tidsaspektet, politiets behandlings- og reaksjonstid er grunnet stort arbeidspress langsom i forhold til hva næringen selv kan iverksette.
Næringen har selv foreslått å innføre et fagbrev med eksamen i stedet for kjøreseddel for å luke ut personer som er uskikket, og tar på alvor signalene fra publikum. Lovlydige sjåfører lider nå under mangel på sanksjoner overfor et mindretall som svekker tilliten til deres yrke og næring.
Det bør ikke være slik at mange føler det er et sjansespill å sette seg inn i en taxi. Ingen skal behøve å føle frykt ved å benytte seg av et tilbud som i utgangspunktet skulle være et av de tryggeste alternativ til alle døgnets tider. Personer dømt for sedelighets- og grove voldsforbrytelser, burde automatisk ikke kunne innvilges drosjeløyve/kjøreseddel, og skulle dom foreligge etter at løyve/kjøreseddel er innvilget, så bør disse følgelig umiddelbart inndras. Annen kriminell virksomhet som medfører dom og straffeforfølgelse etter innvilget drosjeløyve/kjøreseddel bør vurderes ut fra samme kriterier som førnevnte.
For å sikre nødvendig personvern må man selvfølgelig opprette en ankeinstans som gir personer som har fått inndratt drosjeløyve/kjøreseddel en mulighet til å overprøve inndragningen. Kriteriene for å inneha drosjeløyve/kjøreseddel bør derfor være klare og utvetydige slik at den gjeldende ankeinstans ikke belastes unødvendig mye.
Taxinæringen kjenner sin arbeidsplass og de kriterier som burde ligge til grunn for gode arbeidsforhold og en publikumsvennlig tjenesteyting, og burde følgelig innvilges rett til å kunne reagere på adferd, vandel og handlinger som klart står i strid med hva næring og publikum skal kunne forvente av den enkelte sjåfør ved utøvelse av sitt yrke.
Publikum bør kunne forvente at deres sikkerhet er ivaretatt så langt det er mulig ved benyttelse av et servicetilbud som har klare samfunnstjenlige oppgaver i forhold til ulike grupper i samfunnet.