Forslagsstillerne mener at behovet for denne veiutbyggingen er så stort at det bør forseres radikalt frem i tid med raskest mulig ferdigstillelse. Dette kan skje ved at anleggsarbeidet legges ut på internasjonalt anbud tilpasset også utenlandske entreprenørbedrifter. Finansieringen kan derfor skje utenfor det ordinære statsbudsjett i og med at når det norske anleggsmarked er fullt opptatt med de ordinære vei- og anleggsutbygginger så vil ikke kostnadene virke inflasjonsdrivende hvis arbeidet utføres av utenlandsk personell og utenlandske maskiner, med mer.

Dette kan sikres og gjennomføres ved å legge opp til en arbeidsmodell for anleggsarbeidet basert på vilkårene som bl.a. gjelder for arbeidet på kontinentalsokkelen. Hvis det legges opp til og sikres som vilkår i anbudsbetingelsene at arbeidet utføres av to eller tre arbeidslag med arbeid i 12 timer pr. dag i 2 uker og derpå fri i 2 uker, deretter nytt arbeid i 2 uker og deretter 3 uker fri eller noe lignende så vil det bli skikkelig fremdrift. Det kan videre konstrueres normale «brakkebyer» med overnatting og bespisning på anleggsstedene som på plattformene på sokkelen og med bruk av charterfly til Rygge, Torp, Gardermoen og Kjevik ved skifte av arbeidslagene kan entreprenørbedrifter i Danmark, Tyskland, Frankrike, Nederland, England, Belgia med mer gjennomføre utbyggingen i rekordtempo. Utgiftene til dekning av lønninger, maskiner og materiell vil ikke skape noe press i norsk økonomi. Situasjonen vil bli finansielt og økonomisk at Norge vil bytte noen aksjer i Coca-Cola, Philip Morris, Chase Manhatten Bank, Sony, Nokia o.a. med et firefelts motorveisystem som vil styrke norske bedrifters konkurranseevne, redusere transportkostnader og tid, samt bedre miljø- og trafikksikkerhetssituasjonen.