Bakgrunn

Bostøtten skal bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe, eller bli boende, i en god og hensiktsmessig bolig. Bostøtten skal også utjevne inntektsforskjeller mellom pensjonistgrupper som følge av forskjeller i boutgiftene. For å kunne motta bostøtte, stilles det krav til både boligen og de personer som bor i den. Bostøtten er behovsprøvd ut fra forholdet mellom boutgifter og inntekter.

Bostøtten utgjør 70 pst. av forskjellen mellom godkjente boutgifter og rimelig boutgift. Det er fastsatt øvre grenser for godkjente boutgifter. Rimelig boutgift er det beløpet som husstanden selv antas å kunne betale. Beløpet beregnes som en prosent av inntekten avhengig av inntektsstørrelse og antall husstandsmedlemmer. Inntektsgrensene for å motta bostøtte lå i 2000 mellom 134 000 og 153 000 kroner for en- og to-personshusholdninger. Det er husstandene med den laveste inntekten som mottar mest bostøtte.

Det framgår av boligutvalgets innstilling, NOU 2002:2 om Boligmarkedene og boligpolitikken, at det i 2000 ble utbetalt 1 637 mill. kroner i bostøtte. I underkant av 110 000 husstander mottok bostøtte en eller flere ganger. Rundt 20 000 fikk avslag, hovedsakelig fordi inntekten var for høy i forhold til boutgiftene.

Inntekten til 99 pst. av husstandene var lavere enn 150 000 kroner og 69 pst. hadde inntekt under 100 000 kroner. Som følge av at de som har lavest inntekt får høyest bostøtte, fikk de 69 pst. med under 100 000 kroner i inntekt 75 pst. av bostøtten.

Undersøkelser viser at bostøtten har meget stor betydning for at mottakerne kan bo i sin nåværende bolig. En undersøkelse (Oddrum 2000) viser at nær 60 pst. svarer at bostøtten er helt avgjørende, ytterligere 33 pst. at den betyr mye.

Boligutvalget anbefaler i sin innstilling at bostøtten må spille en mer sentral rolle i boligpolitikken enn den har gjort til nå. Utvalget omtaler flere forslag til endringer i bostøtten. Det vises til Utjamningsmeldinga hvor det skisseres forslag i samme retning som det boligutvalget foreslår. Et slikt forslag er justering av inntektsgrensen slik at flere kan omfattes av bostøtteordningen og en vurdering av om avkortingen av bostøtten med stigende inntekt er for bratt. Et annet forslag er å inkludere enpersonshusholdninger i bostøtteordningen ut over de som har sosialhjelp som eneste inntektskilde over tid.

Bostøttemottakere skal ikke komme særlig høyt i inntekt før bostøtten blir lav eller faller helt bort. Dette har ført til at det bare er hushold med lave inntekter, som for eksempel minstepensjon fra folketrygden eller litt mer, som oppnår bostøtte av større betydning for økonomien. Lav inntektsgrense er en av hovedårsakene til at bostøtteordningen dekker få hushold med to voksne og barn.

Bostøtten har gjennom alle år i hovedsak vært forbeholdt barnefamilier, eldre og trygdede. Enslige, både yngre og de i alderen opp til 65 år, har ikke vært berettiget til bostøtte, uansett inntekt. Det finnes et stort antall enpersonshusholdninger her i landet og enslige utgjør en relativt sett lav andel av langtids sosialhjelpsmottakere. Dette er argument for å inkludere enpersonshusholdninger i bostøtteordningen ut over de som har sosialhjelp som eneste inntektskilde over tid.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen

• 1. Justere inntektsgrensene for å få bostøtte slik at flere kan omfattes av ordningen.

• 2. Endre avkortingen av bostøtten ved stigende inntekt slik at kurven ikke blir så bratt som i dag.

• 3. Fremme forslag om å inkludere enpersonshusholdninger i bostøtteordningen ut over de som har sosialhjelp som eneste inntektskilde over tid.