Bakgrunn

Ifølge Foreningen for ufrivillig barnløse (FUB) er det rundt 80 000 par i fruktbar alder i Norge som er ufrivillig barnløse og må ty til assistert befruktning for å bli gravide. Dette rammer alle lag i befolkningen. Etter at statsstøtten ble fjernet, blir den enkeltes private økonomi avgjørende for å prøve assistert befruktning ved ufrivillig barnløshet. I tillegg er dette en gruppe som befinner seg i en situasjon hvor tidsfaktoren spiller en stor rolle på grunn av morens alder.

Vi mener at det er aktuelt å se assistert befruktning og adopsjon i sammenheng. Det er forholdsvis store og tilnærmelsesvis like kostnader for foreldre som ønsker å få barn ved assistert befruktning og de som velger å adoptere et barn fra utlandet. Det må være et mål å balansere utgiftene til adopsjon og assistert befruktning, slik at disse to tilbudene for barnløse likebehandles. Vi mener også at den økonomiske støtten ved dette bør settes til 1G, som nå er 51 600 kroner, for å få denne støtten forutsigbar.

Stadig flere av dem som ønsker assistert befruktning drar til Danmark, der det er tusenvis av kroner å spare, og der det også blir gitt rabatt ved flere forsøk.

Danmark har også et forslag til behandling nå om utjevning av forskjellen mellom utgifter til assistert befruktning og til adopsjon, noe Etisk Råd i Danmark har tilrådd.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gjøre den økonomiske støtten lik ved assistert befruktning og adopsjon fra utlandet. Denne støtten bør settes til 1G (nå 51 600 kroner) for å gjøre de økonomiske forutsetningene til enhver tid forutsigbare.