Forslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad og Odd Roger Enoksen om at Stortinget får seg forelagt en egen sak om bredbåndspolitikken
Innhold
Utbygging av bredbånd til hele landet, utvikling av ny bredbåndsteknologi og bruk av bredbåndstjenester er en viktig politisk sak som Stortinget så langt ikke har fått anledning til å debattere i sin fulle bredde. Stortinget bør nå få mulighet til å legge en politisk strategi på bredbåndsområdet. Det er tverrpolitisk enighet om at bredbånd er viktig blant annet i forhold til næringsliv, helsetilbud, distriktspolitikk, utdanning og offentlig tjenesteyting. Men det er ulike oppfatninger om hvordan man skal sikre bedrifter, offentlige instanser og privatpersoner tilgang på bredbåndsteknologien. Den politiske debatten står på mange måter på stedet hvil, noe som også har påvirket aktørene slik at de er tilbakeholdne med å satse.
Stoltenberg-regjeringen la i oktober 2000 frem en handlingsplan for bredbåndskommunikasjon. Målet i handlingsplanen var at markedet skulle tilby alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner bredbånd innen 2002 og alle husstander det samme innen 2004. En rapport fra Norsk Telecom AS fra juli 2001 viste at målene ikke ville bli nådd. En KS-undersøkelse fra februar 2002 viser at under 1 av 10 skoler har bredbåndstilknyttning, og at i hele 65 pst. av kommunene har ikke en eneste skole bredbånd. Hele 53 pst. av kommunene har ingen tidsplan på når skolene skal være tilknyttet bredbåndsnettet.
Norge er dårligst på bredbånd i Norden, ifølge en OECD-oversikt fra 2001. Bare en av 300 nordmenn har bredbånd. Til sammenligning har 9,2 pst. av befolkningen i Sør-Korea bredbånd, 1,2 pst. av befolkningen i Sverige, 0,7 pst. av befolkningen på Island. Norge er på jumboplass med en dekning på 0,34 pst. (Tall fra Digi-today.no.)
I tillegg til at utbyggingen av bredbåndsnettet ser ut til å gå sakte, er det også en utfordring at det har oppstått prisforskjeller på bredbånd mellom sentrale strøk og distriktene. I distriktene kan en bredbåndslinje koste 20 000 kroner måneden, mens i Oslo får du bredbånd for 300 kroner måneden. Stortinget bør dermed også ta stilling til hvorvidt bruk av denne infrastrukturen skal ha lik pris i hele landet.
Stortinget bør ta en grundig debatt på hvilken rolle staten skal spille i forhold til å tilby bredbåndsteknologi - og tjenester i hele landet. En del av debatten handler om økonomiske bidrag fra staten. Frankrike har vedtatt å bruke 36 mrd. kroner på å bygge ut bredbåndsnett, mens den svenske staten skal bruke 8 mrd. kroner til formålet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om snarest mulig å legge frem sak om bredbåndspolitikken.