Oppvarming med fossile brensler i husholdninger, tjenesteyting og primærnæringer fører årlig til utslipp av ca. 2,1 millioner tonn CO2. Konvertering fra oppvarming med fossile brensler til nye fornybare energikilder i denne sektoren kunne redusere de norske utslippene av klimagasser med 4 pst. i forhold til dagens nivå.

Ved å benytte nye fornybare energikilder til oppvarmingsformål kan man redusere oljeforbruket, og behovet for å bygge ut kraftverk basert på fossile energikilder.

Vedfyring er den viktigste bioenergikilden til boligoppvarming i Norge. Anslagsvis 25 pst. av norske boliger bruker ved til oppvarming. Det meste av vedfyringen foregår som punktoppvarming i tradisjonelle vedovner. For å sikre god og effektiv fyring må vedovn og pipe dimensjoneres og tilpasses varmebehovet i boligen. For å unngå lokalt luftforurensningsutslipp av svevestøv er det også viktig å skifte ut gamle vedovner med nye som forbrenner fullstendig.

Mer moderne teknologi for bruk av bioenergi er pelletskaminer. Pelletskaminer kom på markedet i USA i 1983. Siden har teknologien blitt tatt i bruk over hele Europa og i mange andre land i verden. Pelletskaminen fyres med miljøvennlig og fornybar trepellets, og har de samme betjeningsfordelene som parafinbrenneren. Pelletskaminen gir deg muligheten til en mer effektiv og automatisk fyring. Bruk av moderne forbrenningsteknologi i pelletskaminer fører ikke til utslipp som kan bidra til lokal luftforurensing, og er derfor et godt alternativ i byområder.

Pelletskaminen er konstruert som et komplett forbrenningsanlegg, med egen brenseltank og automatisk innmating av pellets. Brenseltanken rommer som regel 30-50 liter. Dette er nok til 10 til 50 timers kontinuerlig fyring før tanken må fylles igjen. Forbrenningen reguleres ved hjelp av en termostat som kontrollerer innmatningen av pellets og lufttilgangen i brennkammeret. Pelletskaminer har omtrent samme dimensjoner og design som vanlige vedovner. Den avgir også omtrent samme varmemengde.

Fyring med pellets er en billig, brukervennlig og moderne måte å utnytte bioenergi på. Pellets er enkelt å frakte og har god lagringsevne. Pellets har stor energitetthet og krever mindre lagringsplass enn flis og ved.

Bioenergi er også godt egnet til bruk i sentralvarmeanlegg. Til bruk i små sentralvarmeanlegg finnes det rimelige og driftsikre pelletsbrennere, som lett kan settes inn i eksisterende oljekjeler.

Sentralvarmeanlegg kan også fyres med moderne vedkjeler. Moderne vedkjeler gir god forbrenning og lave utslipp av partikler og røykgasser. Effektiv forbrenning og bruk av akkumulatortank til lagring av produsert varme, gjør at vedkjelen kan fyres under optimale forhold i noen timer i døgnet. Varmebehovet dekkes ved at varme hentes fra akkumulatortanken uavhengig av fyringsperiodene. Vedkjelene krever en del manuell oppfølging i form av vedhåndtering, oppfyring, ilegg og renhold av kjelanlegget.

I større boliger eller bygningskomplekser er fyring med flis et godt alternativ. Anleggene er bygd opp etter samme prinsipper som biobrenselanlegg i større varmesentraler, med automatisk innmating og termostatstyrt regulering av forbrenningen.

Fjernvarmeanlegg kan fyres med bioenergi. Anslagsvis 40 pst. av den totale energiproduksjonen i norske fjernvarmeanlegg er biomassebasert. Varme fra avfallsforbrenning er den største energikilden (47,2 pst.). 75 pst. av avfallet som brukes til forbrenning består av ulike typer biomasse. Bruk av ren biobrensel utgjør 4,2 pst. av den totale varmeproduksjonen. De mest brukte biobrenslene i større varmesentraler er flis, briketter eller pellets. Det er også mulig å bruke halm og biogass.