Bakgrunn
De samlede utslippene av farlige klimagasser i Norge økte gjennom størstedelen av 1990-tallet, og forventes å øke med omlag 24 pst. fra 1990 til 2010, dersom ikke nye tiltak iverksettes. Den forventede økningen skyldes i hovedsak økte CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet, mobile kilder og fyring.
Fossil fyring står i følge SFT i 1999 for ca. 15 pst. av de totale utslippene av norske klimagasser. Oppvarming med fossile energikilder står for ca. 8,2 pst. (4 652 000 tonn) av de totale klimagassutslippene i Norge.
Utslippene fordeler seg som på sektorer på følgende vis:
Kilde | Utslipp i tonn CO2 |
Treforedlingsindustri | 428 000 |
Kraftkrevende industri | 491 000 |
Annen industri | 1 603 000 |
Primærnæringer | 146 000 |
Tjenesteyting | 1 035 000 |
Private husholdninger | 949 000 |
Sum | 4 652 000(8,2 pst. av totale klimagassutslipp) |
Det finnes gode miljøvennlige alternativer til bruk av fossile energikilder til oppvarming. Overgang til bruk av bioenergi og varmepumper vil være et tiltak som bidrar til en kraftig reduksjon i utslippet av farlige klimagasser. Bruk av biobrensel har mange miljømessige fortrinn. Biobrenslene er fornybare så lenge uttaket ikke overstiger tilveksten av biomasse. Biobrensel er en CO2-nøytral energikilde og bidrar ikke til farlige klimaendringer. Næringsstoffene som frigjøres ved bruk av biobrensel kan resirkuleres til naturen. Bruk av lokalt biobrensel innebærer mindre transportbehov enn fossile brensler.
Produksjon av biobrensel i jordbruket reduserer også nedleggingen av dyrket mark og bidrar til å holde kulturlandskapet åpent. Bioenergi skaper sysselsetting i sysselsettingsvake regioner i innlands-Norge som i dag har avsetningsproblemer på lauvtre- og massevirke.
Norden er ledende i Europa som bioenergibruker med Finland og Sverige på topp. Bioenergi er fra 1998 den største fornybare energikilde i Norden med en årlig varme- og kraftproduksjon på ca. 210 TWh. Dette er mer enn den gjennomsnittlige vannkraftproduksjonen i Norden, og andelen er sterkt økende. Det totale potensial for bioenergi i Norden er på ca. 450-480 TWh, noe som er mer enn dobbelt så stort som dagens forbruk. I ølge NoBios (Norsk Bioenergiforening) beregninger utgjør det teknisk/økonomiske potensial i Norge ca. 30 TWh. (Figur )
Biomasse, som ikke foredles til mat, fôr eller fiber, kan nyttes til energi. Tradisjonelt har det i Norge vært vanlig å nytte treavfall fra skogindustrien samt tynningsvirke og hogstavfall fra skogbruket til bioenergi. I dag ligger den norske bioenergiproduksjonen på ca. 15 TWh (brutto energi) og dette tilsvarer ca. 5 pst. av det totale norske energiforbruket.
Figur 1: Tilgjengelige bioenergiressurser i Norge[Figur:dok882fig1.tiff]
Energiforsyningen i Norge har frem til i dag vært preget av ensidig satsing på elektrisitet. Med økende knapphet på vannkraft er det nødvendig å ta i bruk andre energikilder til varmeproduksjon. Distribusjon av vannbåren varme åpner for fleksible løsninger hvor flere forskjellige energikilder kan benyttes. Økt bruk av sentralvarme og fjernvarme er en nødvendig forutsetning for å frigjøre elektrisk kraft, og skape et mer fleksibelt varmemarked i Norge.
Fjernvarme utgjør om lag 2 pst. av energileveransen til oppvarmingsformål i Norge. Den tilsvarende andelen i Danmark og Sverige er henholdsvis om lag 50 og 35 pst. I Norge ble 19 pst. av fjernvarmen levert til husholdningene, 65 pst. til tjenesteytende næringer og 16 pst. til industrien.
Økt satsing på vannbåren varme er en forutsetning for et mer fleksibelt energimarked og en mer miljøvennlig oppvarming i framtiden.