I Norge er vinmonopolordningen innført av alkoholpolitiske grunner. Ordningen ble innført fordi man var av den oppfatning at ved å innføre statlige utsalg av alkohol kunne man fullt og helt kontrollere omsetningen av alkohol i tillegg til at prisen på varen kan holdes på det nivået som statlige myndigheter synes er fornuftig.

Denne målsetningen har vist seg å slå kraftig feil ved at det i tillegg til AS Vinmonopolet har åpnet seg andre omsetningskanaler for brennevin og vin, slik at AS Vinmonopolet nå kun har en liten del av omsetningen av det totale forbruket av brennevin og vin i Norge. Det er kjent for de fleste at det i deler av landet foregår en betydelig hjemmebrenning av en type brennevin som de fleste er enige om er sterkt helseskadelig. Ved å tillate salg av vin og sterkøl i dagligvareforretninger og spesialforretninger vil hjemmebrenning og smugling av brennevin kunne reduseres betydelig. I tillegg gjør den norske vinmonopolordningen det meget attraktivt å smugle brennevin og vin til Norge, noe som gjør at mange kriminelle bander tjener store summer på illegal alkoholomsetning. Det er derfor sterkt beklagelig at den offentlige alkoholpolitikken skal legge til rette for at kriminelle skal tjene seg rike på å smugle brennevin og vin til Norge, midler som benyttes til å finansiere disses øvrige aktiviteter. Det er i dag ingen tvil om at høye avgifter og sterkt restriktive inngrep som vinmonopolordningen representerer skaper betydelig kriminalitet. Dette har sammenheng med at restriksjonene vil øke prisene på slike varer fordi det oppstår en kunstig knapphet. Høye priser og lav tilgjengelighet vil skape store fortjenestemuligheter for personer som er villige til å begå lovbrudd for eksempel gjennom ulovlig produksjon, tyveri, smugling og ulovlig omsetning av alkohol. Slike svarte markeder for alkoholomsetning frister til lovbrudd, tiltrekker seg forbryterske elementer også fra utlandet, og danner et grunnlag for pengesterke mafiagrupperinger. Dagens vinmono­polordning fører derfor til kriminalitet, noe myndighetene burde forsøke å unngå. I Dagbladet tirsdag 23. oktober 2001 kan man lese at smuglingen av alkohol til Norge har nådd nye høyder og at det derfor blir smuglet som aldri før. Av artikkelen fremkommer det at tollvesenet etter de første ni månedene av 2001 har beslaglagt mer enn over hele året før. Det bekreftes også at det er velorganiserte bander som står bak det meste av smuglingen. Tollvesenet opplyser om at de kun tar 10 pst. av det som kommer ulovlig over grensen. En sterkt restriktiv alkoholpolitikk med lav tilgjengelighet fører til at alkohol blir oppfattet som noe farlig, spennende og mystisk, og ikke som en vanlig forbruksvare som i likhet med andre forbruksvarer må brukes på en fornuftig måte. Vanskelig tilgjengelighet og særdeles høye priser på alkohol, vil også svekke forbrukernes kvalitetsbevissthet og motvirke en normal drikkekultur. Forslagsstillerne avviser den vanlige påstand om at økt tilgjengelighet fører til økt misbruk. Redusert tilgjengelighet fører nok til et lavere forbruk hos den som likevel bruker alkohol med måte og fornuft, men det vil ikke medføre mindre forbruk hos misbrukerne.

Endelig kan det konstateres at den særnorske ordningen med meget høye alkoholavgifter og begrenset tilgjengelighet bidrar til en betydelig handelslekkasje først og fremst til Sverige, men også til andre land. Dette er sterkt beklagelig og setter mange norske næringsdrivende i store deler av landet innenfor bl.a. dagligvarehandelen i en situasjon hvor omsetningen blir sterkt redusert. Dersom man ideelt sett kunne avvikle vinmonopolordningen og tilpasse de norske alkoholavgiftene til EU-nivå vil det kunne bidra til å styrke virksomheten til mange næringsdrivende i grensetraktene. Grensehandel har i tillegg en svært negativ miljøkonsekvens ved at mange kjører lange distanser for å kjøpe et mindre kvantum med brennevin og/eller vin.

I tillegg er det et faktum at AS Vinmonopolet har en standard og en servicegrad som ikke kan måle seg med den standard som finnes i slike forretninger i EU. AS Vinmonopolet opererer stort sett med et «salg over disk»-system som i dag ikke finnes i andre bransjer. I andre land er det også vanlig at det er egne forretninger som spesialiserer seg på salg av vin med tilhørende produkter som for eksempel ost og spesielle kjøttvarer. Dette er et tilbud som norske forbrukere ikke har tilgang til på grunn av at AS Vinmonopolet har enerett til salg av vin i Norge og at bedriften ikke er vant til å tenke kommersielt.