Bakgrunn

Forslaget tar utgangspunkt i at barn som plasseres i barnevernsinstitusjon med hjemmel i barnevernsloven, i utgangspunktet er i en spesielt utsatt og sårbar situasjon. Ofte er årsaken til institusjonsplassering sviktende omsorg i hjemmet og/eller barnets egen adferd. Mange av disse barna har sammensatte problemer og har ofte et stort behov for både omsorg og behandling. Det er derfor av stor betydning for disse barnas fremtidige utvikling at de institusjonstiltakene som benyttes er i stand til å ivareta det enkelte barnets behov. I dag er det slik at kvaliteten på institusjonene, og da særlig de private, varierer sterkt. Det er det offentlige som tar omsorgen for barna, og da har det offentlige også ansvar for at tilbudet som blir gitt er av god kvalitet. Forslaget innebærer at det innføres statlige fastsatte kvalitetskrav slik at en sikrer at barnevernsinstitusjonene som ikke har tilfredsstillende kvalitet og standard ikke blir brukt.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Vedtak til lov

om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

I

I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:

§ 5-8 skal lyde:

§ 5-8. Private institusjoner som ikke er tatt inn i fylkeskommunens plan

Private institusjoner som ikke er tatt inn i fylkeskommunens plan, kan bare benyttes for barn som omfattes av loven dersom institusjonen er godkjent av fylkeskommunen. Institusjonen kan bare godkjennes dersom den drives i samsvar med denne loven og de forskrifter som gjelder for den og ellers drives på en forsvarlig måte. Fylkeskommunen kan i forbindelse med godkjenningen også ta hensyn til behovet for den aktuelle institusjonen i fylket. Avgjørelser om godkjenning etter denne loven er enkeltvedtak og kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter om godkjenningsordningen, herunder om vilkår for godkjenning, og om klageordningen.

For å sikre en forsvarlig standard i slike institusjoner, kan departementet gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til institusjonene, herunder om bygninger og utstyr, om bemanning og om de ansattes kompetanse m.m.

Departementet kan gi forskrifter om tilsyn med slike institusjoner, jf. § 5-7. Finner fylkesmannen at en institusjon som står under tilsyn drives uforsvarlig, kan han gi pålegg om å rette på forholdet eller å nedlegge driften.

Departementet kan gi forskrifter om rettigheter under opphold i slike institusjoner, jf. § 5-9.

Departementet kan gi forskrifter om regnskapsføring og om innsyn for offentlige myndigheter i regnskapene.

§ 5-10 skal lyde:

§ 5-10. Generelle krav til institusjoner som er innpasset i fylkeskommunens plan

For å sikre en forsvarlig standard på de institusjoner som er med i fylkeskommunens plan etter § 5-1, jf. § 5-2, kan departementet gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til institusjonene, herunder om hvilke faglige krav som skal stilles, og om bygninger og utstyr, om bemanning og om de ansattes kompetanse m.m.

II

• 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

• 2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.