Barnetrygden er en universell stønadsordning som går uavkortet til alle barnefamilier. Helt fra 1946 har barnetrygden vært basert på at alle barnefamilier, uavhengig av inntekt, skal motta barnetrygd. Barnetrygden skal ikke være en omfordeling til familier med lav inntekt, men være en omfordeling mellom familier med og uten forsørgede barn. Nettopp derfor mener forslagsstillerne det blir helt urimelig at de aller fattigste, som har sosialhjelp som hovedinntekt, i realiteten ikke mottar barnetrygd etter sosialhjelpsnormen. Når barnetrygden blir regnet som inntekt før det kan søkes om sosialhjelp, kan det hevdes at de økonomisk sett aller svakeste familiene i samfunnet, nemlig de som har sosialhjelp som eneste inntekt, i realiteten ikke mottar barnetrygd. I praksis må barn av langtids sosialhjelsmottakere brødfø sine foreldre for barnetrygden, før foreldrene får matpenger i form av livsopphold.

Lovavdelingen i Justisdepartementet har laget en juridisk vurdering av om det er grunnlag for å behandle barnetrygd og kontantstøtte forskjellig i forhold til påleggstrekk for skattegjeld. Lovavdelingen mener at barnetrygden ikke skal brukes til å betale skattegjeld fordi barnetrygden er barnets penger. Derimot mener lovavdelingen at det er anledning til å ilegge påleggstrekk i kontantstøtten.

Med bakgrunn i lovavdelingens tolkning skulle det ikke lenger være grunnlag for å regne barnetrygden som foreldrenes inntekt. Det er vanskelig å finne den juridiske og etiske sammenhengen i det svaret som sosialminister Guri Ingebrigtsen gir på spørsmål fra stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa. Statsråden viser til en avgjørelse i Høyesteretts kjæremålsutvalg, der det er uttalt at det vil ligge utenfor formålet med barnetrygden å bruke den til å dekke skattekrav til foreldrene. Hun ser ikke at de samme hensyn taler for at barnetrygden på dette grunnlaget skal holdes utenfor ved vurdering av behovet for økonomisk sosialhjelp. Hun peker på at stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven er en subsidiær ytelse. I prinsippet innebærer dette at alle de alminnelige inntektsformene skal utnyttes fullt ut. Samtidig innebærer ordningen med behovsprøving at sosialtjenesten også må ta hensyn til alle utgifter som har sammenheng med livsopphold til barn.

Sosialdepartementet har fått konsulentbyrået rhKnoff a/s til å undersøke virkningene av den nye sosialhjelpsnormen. Før arbeiderpartiregjeringens nye retningslinjer lot 135 kommuner sosialklientene beholde barnetrygd og kontantstøtte. Nå er det noen ytterst få som ikke trekker dette når sosialhjelpen skal beregnes. Utredningen fra rhKnoff AS viser ifølge Dagbladet 29. august 2001 at den gjennomsnittlige økningen i barnesatsene for disse kommunene på langt nær er like stor som det barnetrygden tidligere utgjorde.

Forslagsstillerne mener at det er urettferdig at den fordelingspolitiske virkningen som barnetrygden gir, blir fratatt barnefamilier som er avhengig av sosialhjelp.