Regjeringen Stoltenberg la i februar 2001 fram forslag til statlige veiledende satser for utmåling av stønad til livsopphold. Det var i tråd med stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av Utjamningsmeldinga. Det som imidlertid er et problem, er nivået Regjeringen har lagt seg på i de statlige veiledende satsene for sosialhjelp. Denne sosialhjelpsnormen er lavere enn satsene som Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) beregner for et standardbudsjett. Ifølge Dagbladet 29. august 2001 beregner SIFO at en enslig trenger 5050 kroner i måneden utenom utgifter til bolig for å opprettholde en rimelig levestandard. Statens veiledende satser for sosialhjelp er på 3880 kroner i måneden. SIFO mener at en forsørger med to barn under fem år trenger 10 135 kroner per måned til livsopphold. Den nye sosialhjelpsnormen gir en tilsvarende familie 6380 kroner, dvs. en forskjell på 3755 kroner.

I sitt svar av 28. september 2001 til stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa, forsvarer sosialminister Guri Ingebrigtsen at det er forskjeller mellom SIFO sitt standardbudsjettet for forbruksutgifter og livsopphold etter sosialtjenesteloven. Hun peker på at standardbudsjettet viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig og alminnelig forbruksnivå for ulike typer hushold. Dette budsjettet er et langtidsbudsjett som, i tillegg til daglige, løpende utgifter, også omfatter mer sjeldne innkjøp av varige forbruksgjenstander.

Det sosialministeren ikke nevner, er f.eks at SIFOs standardbudsjett ikke inkluderer utgifter til helsetjenester, tannlegeutgifter eller medisiner, utgifter til skolegang, feiring av begivenheter, gaver eller feriereiser. Arbeiderpartiregjeringen har altså lagt seg på et nivå i sosialhjelpsnormen som ikke gir rom for noen andre utgifter enn daglige, løpende utgifter. Sosialministeren betegner forskjellen mellom statens veiledende norm for sosialhjelp og SIFOs standardbudsjett som «mer sjeldne utgifter». Det er stor fare for at de lave sosialhjelpssatsene kan føre til at flere både voksne og barn forblir fattige, med de følgene det har for den enkeltes muligheter til å bli motivert til arbeid, til å delta aktivt i samfunnet, og til ikke å bli stigmatisert i et samfunn med stadig økende inntekter for det store flertallet.

Førsteamanuensis i samfunnsmedisin Bjørgulf Claussen ved Universitetet i Oslo har lagt fram tall som viser at sosialhjelpsnormen ligger klart under sosialhjelpssatsene for 15 år siden, som da var på om lag 2800 kroner. I dagens pengeverdi ville det ha utgjort 4630 kroner. I tillegg påpeker Claussen at vi vet at det på de fleste områdene er dyrere å følge med i dagens forbruksmønster enn på midten av 1980-tallet.

2. juli i år sendte sosialminister Guri Ingebrigtsen ut de endelige retningslinjene for sosialhjelpssatsene. I løpet av sommeren har de fleste kommunene i landet lagt om sosialpolitikken i tråd med Stoltenberg-regjeringens retningslinjer for sosialhjelp. Rundskrivet sier at barnetrygd, kontantstøtte og engangsstønad skal trekkes fra når sosialhjelp utmåles.