Bakgrunn
Finnmark har i de siste årene mistet mange av sine trålerkonsesjoner. Særlig har frafallet skjedd til fordel for Vestlandet. Vi ser nå at fiskerimyndighetene har til behandling en søknad om konsesjon for overtaking av trålerkonsesjon fra Finnmark til Vestlandet, til tross for at det foreligger høyere bud i Finnmark enn det som forelå fra Vestlandet.
Det har i alle fall til nå vært en viktig del av norsk fiskeripolitikk å ikke redusere antall trålere i Finnmark og at disse trålerne i stor utstrekning også hadde leveringsplikt til mottak langs Finnmarkskysten.
Til tross for fiskerimyndighetenes målsetning om ikke å redusere antallet trålere heimehørende i Finnmark, ser dette ikke ut til å ha lykkes. Antallet trålere heimehørende i Finnmark har blitt redusert kraftig opp gjennom årene. Det er derfor betimelig å spørre seg om de tiltakene og reglene som finnes i dag er adekvate og tilfredsstillende for å hindre denne utflaggingen fra Finnmark.
En ytterligere redusering av antall trålere vil svekke mulighetene for å opprettholde og videreutvikle fiskeindustrien i Finnmark. Leveransene fra trålerne utgjør en stor del av fiskekvantumet som fiskeindustrien mottar. Når man vet at fiskeindustrien, sammen med kystflåten, utgjør hovedbærebjelken i økonomien i Finnmark er det helt nødvendig å opprettholde antall trålere i Finnmark.