Nye og innovative legemidler som mer effektivt kan kurere sykdom og lindre smerte og som er kostnadseffektive bør raskt bli gjort tilgjengelige for pasienter som kan ha nytte av disse. Finansierings- og refusjonsordningene for medikamentell kreftbehandling gjør at det er vanskelig for sykehusene å ta i bruk nye medikamenter på en enkel og rask måte. Lange saksbehandlingstider når det gjelder søknader om refusjon for nye legemidler gjør imidlertid at norske pasienter må vente betydelig lenger før nye legemidler kan tas i bruk enn hva tilfellet er i andre land. Forslagsstillerne mener det er nødvendig å iverksette tiltak for å sikre at pasientene får raskere tilgang til nye kreftmedisiner.

Etter EØS-avtalen skal søknader om folketrygdrefusjon for nye legemidler behandles innen 90 dager. I 1997 ble norske myndigheter klaget inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA, fordi 90-dagers fristen for behandling av refusjonssøknader gjentatte ganger var blitt overskredet.

For å belyse norske myndigheters praksis når det gjelder behandling av refusjonssøknader har Legemiddelindustriforeningen (LMI) gjennomført en undersøkelse basert på medlemmenes refusjonssøknader i perioden 1. januar 1998 til 1. oktober 2000. Undersøkelsen viste at tidsfristen for behandling av søknader om refusjon for nye legemidler bare ble overholdt i ca. 45 pst. av tilfellene. Blant de søknadene hvor tidsfristen ble overskredet gjaldt nærmere halvparten innovative legemidler, dvs. legemidler som inneholder nye substanser eller nye sammensetninger av substanser.

Wall Street Journal omtalte 21. juni 2000 norsk legemiddelforvaltning slik:

«In Europe’s prescription-drug war, Belgium and Norway have emerged as particular trouble spots. They were cited in a recent report by the US Trade Representative’s office for extreme delays in approval of pricing and reimbursement of new drugs».