Det er behov for etablering av en form for hospitant-ordning som gir enkeltmennesker mulighet til midlertidig opphold i Norge, under den klare forutsetning at retur skjer til avtalt tid. En slik ordning må selvsagt utredes.

Det må settes opp klare kriterier for hvordan den skal fungere. I utgangspunktet bør det være mulig å bli godkjent som hospitant for en periode på eksempelvis maximum 3 år, med et opplegg for utdanning, arbeid, engasjement eller frivillig innsats som er knyttet opp til institusjoner eller organisasjoner i Norge. Hensikten bør være å styrke egen kompetanse. Selv om en slik ordning antakelig vil være mest aktuell for yngre mennesker, bør ikke dette være en forutsetning. En hospitantordning forutsetter imidlertid bosetting i vertsfamilier og en kvalitetssikring av disse. Antakeligvis vil en eller annen form for organisasjonstilknytning kunne være et naturlig kvalitetskriterium. Det må settes klare rammer for å unngå at ordningen misbrukes i forhold til asylinstituttet i Norge (for søknader om politisk asyl og opphold på humanitært grunnlag).

Utlendingsforskriftene er nylig endret bl.a. som følge av etableringen av det nye Fredskorpset. Fredskorpset har en gjensidig utvekslingsordning knyttet til seg som innebærer at fredskorpsdeltakere fra utviklingsland vil kunne gjøre tjeneste i Norge. Endringen i utlendingsforskriften gir rom for et tidsbegrenset opphold i Norge og er knyttet til et engasjement ved en norsk samarbeidspartner. Endringene i § 4 første ledd ny bokstav h & § 2a tredje ledd, samt i § 5 annet ledd bokstav a og § 5 tredje ledd bokstav d som trådte i kraft 1. januar 2000, vil være særlig aktuelle i forhold til en slik hospitantordning. Det er en forutsetning også for fredskorpsendringene at søkeren returnerer til sitt hjemland ved engasjementets utløp. Kun en liten justering av nevnte paragrafer skulle være nødvendig for å sikre tilstrekkelig rettslig grunnlag for en hospitant-ordning.

Det bør ikke legges opp til at det offentlige får noe eget finansieringsansvar i tilknytning til ordningen, slik tilfellet er for fredskorpsdeltakerne. Ansvaret for å sikre finansiering bør primært påligge den enkelte, vedkommendes vertsfamilie og den institusjon eller organisasjon som hospitanten er knyttet til. Skulle uforutsette forhold oppstå, slik at et finansieringsbehov oppstår, vil hospitantene måtte komme inn under de ordinære sosiale ordningene som ellers forefinnes for alle med opphold i Norge.

Dette gjelder selvsagt også rettigheter i helse- og sosialsystemet for øvrig.