Funksjonshemmede blir utsatt både for direkte diskriminering og for indirekte diskriminering gjennom manglende tilrettelegging for deltakelse på like vilkår. Dette er stor sløsing med viktige ressurser for landet og uakseptabel diskriminering av enkeltpersoner. Norge har stort behov for arbeidskraft. På tross av dette er arbeidsledigheten høg og stigende blant funksjonshemmede og langt større blant funksjonshemmede enn i befolkningen ellers. Mange blir uføretrygdet i ung alder mot sin vilje. Funksjonshemmede har på grunn av sine problemer med å få utdanning og arbeid, i snitt mye lavere inntekter enn befolkningen ellers og dette fører til at både de og deres familier blir påført tilleggsproblemer.

Med bedre tilrettelegging av undervisningen og tilstrekkelige hjelpemidler i utdanning og arbeidsliv, ville mange flere hatt mulighet til å komme i arbeid og til å få bedret sin livskvalitet. Dette ville også tilført landet sårt tiltrengt arbeidskraft og bidra til å redusere sannsynligheten for økonomisk fattigdom som følge av arbeidsledighet og lave trygdeytelser.

Funksjonshemmede har i snitt lavere utdanning enn befolkningen for øvrig. Forskning viser at utdanning i stor grad kompenserer for noen typer funksjonshemming. En viktig strategi for å motvirke diskriminering og sikre alle likeverdig mulighet til selv å velge arbeid er derfor å øke funksjonshemmedes muligheter til utdanning.

Mennesker med lese- og skrivevanskeligheter har ikke synlig funksjonshemming og er derfor en oversett gruppe. Mellom 5 og 10 pst. av befolkningen har slike lærevansker.

Det er et stort behov for å bedre undervisning og tilrettelegging i hele utdanningssystemet for mennesker med lese- og skrivevansker. I grunnskolen og i videregående skole har alle elevene formelle rettigheter til tilrettelegging av undervisningen og til nødvendige hjelpemidler. Dette er et steg i riktig retning, men det er behov for langt større innsats. Problemene er særlig store i høgre utdanning som tradisjonelt ikke har vært vant til å forholde seg til mangfoldet i elevmassen og kanskje særlig ikke til personer med lese- og skrivevansker. I stor grad er den enkelte nå overlatt til sin egen stå på vilje og at de er heldige og møter personer i utdanningssystemet som er personlig interessert i, har forståelse for, og har kunnskap om deres spesifikke behov og problemer. Mange møter både uforstand, manglende kunnskap og direkte uvilje. Uten formelle rettigheter står disse studentene svakt i sin kamp for å fullføre utdanning og komme i arbeid.

Tiltak som er egnet til å hjelpe disse studentene vil dreie seg om:

• At gjeldende åpning for inntak på studier ut fra del- og realkompetanse gitt i etter- og videreutdanningsreformen, blir reell også for personer med lese- og skrivevansker.

• Rett til nødvendige hjelpemidler og pedagogisk tilrettelegging i undervisningen.

• Rett til tilpassede eksamens- og evalueringsformer.

• Mulighet til å få vitnemål uten særlig avmerking om funksjonshemmingen som kan virke diskriminerende i en ansettelsesprosess.