Biovarme gir varme gjennom forbrenning av ved, planterester og annet organisk materiale. En viktig fordel er at bioenergi ikke øker mengden CO2 i atmosfæren så lenge massen som brennes ikke kommer fra skog som reduseres i mengde.

I arbeidet med energimeldingen (St.meld. nr. 29 (1998-1999) om energipolitikken), vedtok Stortinget en målsetning om å øke bruken av vannbåren varme basert på bioenergi, varmepumper og spillvarme med 4 TWh innen 2010. Dette er et svært lite ambisiøst mål. Akkurat hvor lite ambisiøst målet er, ser man i lys av den internasjonale satsingen på området: Både i EU og USA er målet å øke produksjonen av ny fornybar energi med 300 pst. innen 2010. Til sammenligning representerer den norske satsingen 30 pst., med andre ord en tiendedel.

Ifølge eksperter er det mulig å produsere 10 TWh ny fornybar varme innen 2010, dersom forholdene ble lagt til rette for det og den politiske viljen var til stede.

Det er to hovedgrunner til at dette ville være en ønskelig satsing: Det ville for det første gi økt energifleksibilitet og gjennom det en bedret kraftbalanse, noe som ifølge Statkraft er den største trusselen norsk elektrisitetsbruk er utsatt for i dag. Det vil dessuten gi en reduksjon av utslipp av klimagasser, noe som også er et erklært politisk mål.

Satsingen på fornybar produksjon og bruk av varme ville kunne fordele seg som følger:

For at dette energipotensialet skal kunne utløses, må det fattes noen konkrete vedtak:

For det første må tilskuddene til ny fornybar energi økes kraftig. Avgifter på elektrisitet og fyringsolje må gradvis økes til skandinavisk nivå, og produksjonsstøtte til vindkraft utvides til å omfatte biokraft.

Men det viktigste er kanskje at det utarbeides en nasjonal handlingsplan for utbygging av ny vannbåren varme basert på nye fornybare energiformer. Når denne er vedtatt utarbeidet, vil de andre tiltakene følge som en naturlig og nødvendig konsekvens, som en del av de årlige budsjettene.