Forslag fra stortingsrepresentant Inger Stolt-Nielsen om tiltak som kan sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet innenfor det regelverk som gjelder for EU-området
Innhold
16. juni 2000 vedtok Stortinget å anmode Regjeringen om å legge frem forslag til tiltak som kan sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet innenfor det regelverk som gjelder for EU-området. Stortingets vedtak var en anmodning om at forslag til tiltak skulle fremlegges i forbindelse med statsbudsjettet for 2001. Bakgrunnen for Stortingets vedtak var en økende bekymring for utviklingen innen norsk skipsfart. Regjeringen har ikke fulgt opp Stortingets anmodning. Det synes derfor å være påkrevet å vedta et pålegg om at Stortingets intensjoner med vedtaket av 16. juni 2000 følges opp.
Den uheldige utvikling som Stortinget ønsket å snu, har forverret seg betraktelig. Det er et samlet Storting som har uttrykt ønske om å legge til rette for en rekruttering til maritim opplæring som kan sikre at vår maritime kompetanse ivaretas og gis utviklingsvilkår i Norge. Stortinget, alle bortsett fra Sosialistisk Venstreparti, har bekreftet at man ønsker konkurranseforhold for norske sjømannsarbeidsplasser som gjør det mulig for norske rederier å beholde norsk flagg og en minstebemanning av norske sjøfolk. Både Regjeringen selv og Stortinget har gang på gang erklært at norske maritime næringer må gis rammevilkår som gjør det mulig å drive fra Norge med norske sjøfolk i alle deler av flåten.
Gjennom inneværende stortingsperiode har skatte- og avgiftsøkninger og reduksjoner i refusjonsstøtten bidradd til at norsk skipsfart med norske sjøfolk har fått forverrede rammevilkår med til dels dramatiske konsekvenser. Vi har sett et konkursras innen fraktefartøynæringen, Rederiforbundet har varslet om at mange lærlingeplasser forsvinner, og at det er nødvendig å begrense inntaket til maritim utdanning. Det er varslet utflagging av norske fergerederier i internasjonal trafikk, og bøyelasterflåten med alle sine lærlingeplasser, er på vei over fra NOR til NIS.
Våren 2000 var det vanskelig å skaffe lærlingeplass til alle som var under maritim utdanning. 80-90 kvalifiserte studenter har dette året ikke fått lærlingeplass. For denne elevgruppen er ikke et ekstra skoleår et brukbart alternativ til lærlingeplass om bord.
Fordi Rederiforbundet alt i fjor vår varslet om problemer i forhold til lærlingeplasser, og anmodet om at inntaket av nye elever måtte begrenses, ble inntaket av nye søkere til maritim utdanning skåret ned med 110 studieplasser. Til tross for denne inntaksreduksjonen, er det i år meldt om en mangel på 100 lærlingeplasser. Dette er en dramatisk forverring av situasjonen. Dersom ikke utdanning av nye norske sjøfolk holder tritt med avgangen, vil mangel på norsk sjømannskompetanse i løpet av forholdsvis få år få dramatiske konsekvenser. Vi kan i løpet av få år miste den forvaltningskompetanse vi som kystnasjon har behov for.
Stortingets anmodning om at norske sjøfolk gis like rammebetingelser som sjøfolk i Europas øvrige sjøfartsnasjoner, er ikke begrunnet i et ønske om å forsyne norske rederier med rimelig arbeidskraft. Norske rederier kan ved utflagging fra NOR bemanne sine skip med utenlandske mannskaper til langt lavere kostnad enn det norske mannskaper innebærer. Det vil imidlertid bety at grunnlaget for rekruttering til maritime yrker blir borte, og kystnasjonen Norge vil miste en vesentlig del av et kompetansemiljø som i dag er komplett og kvalitetsmessig i verdenstoppen.
Stortingets bekymring er knyttet til det faktum at vi som kystnasjon har behov for den kompetanse erfarne norske sjøfolk har. Norske sjøfolk trenes i vanlig skipsfart, men også i lostjenesten, i kystvakten, i marinen, i redningstjenesten, i fiskeflåten og i maritimt relaterte virksomheter på land.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget viser til sitt vedtak om rammevilkår for norske sjøfolk av 16. juni 2000 og ber Regjeringen følge opp intensjonene i dette vedtaket i løpet av våren 2001.