En ordning med at interkommunale selskaper som opptrer utenfor det geografiske området til sine eierkommuner skal anses for å ikke ha «erverv» som formål, er en betydelig konkurransevridning i forhold til private selskaper som opererer på dette markedet. En slik praksis er med på å lukke dette markedet for private aktører som må betale skatt på sine inntekter. Dette fører til redusert konkurranse, noe som igjen vil bidra til å øke de kostnadene som kommunene har til renovasjon. Det er ikke i samfunnets interesse.

Om et selskap skal regnes for å ha «erverv» som formål må avgjøres ved en konkret fortolkning og vurdering av selskapets vedtekter og generelle drift. Dette vil være forskjellig fra selskap til selskap. En slik fortolkning og helhetsvurdering av selskapets drift må foretas av ligningsmyndighetene i den kommune som selskapet skatter til. Dette åpner for store forskjeller mellom ligningskontorene, dersom ikke Skattedirektoratet sender ut en instruks om hvilke selskaper som skal anses å være omfattet av et slikt fritak og hvilke selskaper som ikke anses å være det. Etter forslagsstillernes oppfatning må det derfor foretas en endring i skattelovens § 2-32(1), hvor det må presiseres at interkommunale selskaper som opptrer i konkurranse med kommersielle aktører skal anses å ha «erverv» som formål. Dagens regelverk innebærer at når et selskap har erverv som formål må de lokale ligningsmyndighetene likebehandle det interkommunale selskapet med andre kommersielle aktører. Etter forslagsstillernes oppfatning åpner dagens regelverk for mulig forskjellsbehandling dersom skatteloven ikke presiseres nærmere på dette punkt.

Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg tok denne problemstillingen opp i et spørsmål til finansministeren i Stortingets spørretime den 7. mars 2001. Finansministeren kunne ikke svare klart på om interkommunale selskaper som konkurrerer med kommersielle aktører skal anses å ha erverv som formål. Finansministeren uttalte likevel følgende:

«Dersom et selskap innretter seg slik at lovens betingelser for skattefri status oppfylles, kan nok dette ha uheldige konkurransevridende sider.»

Denne uttalelsen fra finansministeren tyder på at statsråden ikke finner denne problemstillingen som uproblematisk.

Dagens praksis med å unnta interkommunale selskaper som deltar i anbudskonkurranser for formues- og inntektsskatt er også med stor sannsynlighet også i strid med EØS-regelverket. Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg stilte den 28. februar 2001 et spørsmål i Stortingets spørretime til nærings- og handelsministeren om dagens praksis er i strid med EØS-regelverket. Nærings- og handelsministeren kunne ikke gi noe entydig og klart svar på dette, bortsett fra at hun mente at reglene om skattefritak i skattelovens § 2-32 (1) ikke er i strid med EØS-reglene for statlig støtte.