Det finnes noen selskaper som faller utenfor alle disse kategoriene, men som allikevel må karakteriseres som verstinger. Det sveitsiske selskapet Nestlé er et slikt selskap.

Selskapet ble utsatt for en av verdens lengste og mest omfattende forbrukerboikott som følge av sine fremstøt for å selge morsmelkerstatning i utviklingsland. Tiltakene var blant annet meget aggressiv markedsføring, og inkluderte å dele ut gratis morsmelkerstatning på barneklinikkene. Når kvinner i u-land som bruker morsmelkerstatning i stedet for melk kommer ut av klinikkene, har de ikke like god tilgang på rent vann som på sykehusene. Dessuten er morsmelkerstatningen ikke lenger gratis. Dermed tynnes ofte produktet ut mer enn det som er forsvarlig fra et helsemessig synspunkt, og ofte med urent vann. Bruk av morsmelkerstatning fører til at over en million barn dør årlig.

Forbrukerpresset ga resultater. I 1991 ble det enighet om et forbud mot å dele ut gratis morsmelkerstatning på barneklinikker, og at det heller skulle satses på betydningen av å amme barn. Allerede fra 1981 var det et forbud mot markedsføring av morsmelkeerstatning.

Nestlé gikk med på avtalen.

Så i 1997 kom en fersk FN-rapport som viste at Nestlé og andre produsenter av morsmelkerstatning brøt markedsføringsloven. Rapporten baserte seg på intervjuer med 3 200 mødre i fire land. Mødre i Polen, Thailand, Sør Afrika og Bangladesh svarte at produsentene reklamerer for bruk av morsmelkerstatning framfor brystmelk, noe som er i konflikt med forbudet fra 1981.

I 1997 gikk en ansatt i Nestlé i Pakistan (Syed Aamar Raza) ut og avslørte metodene bak Nestlés aktiviteter i Pakistan. De inkluderte «baby show» i nær kontakt med helsearbeidere og mødre, og å gi gaver til leger samt bonus for salg av morsmelkerstatning. Alt dette er i konflikt med Verdens Helseorganisasjons og UNICEF internasjonale regler for markedsføring av morsmelkerstatning, samt Nestlés egne retningslinjer.http://www.babymilkaction.org/update/update27feature.htmlhttp://www.babymilkaction.org/regs/thecode.html.

6 måneder etter sin oppsigelse (12. november 1997) innleverte Aamar et juridisk notat med dokumentasjon på Nestlés aktiviteter, og krevde at bedriften stoppet sin uetiske markedsføring.

I 2000 nektet Nestle å stille på en høring i EU- parlamentet, for å svare på anklager om uetisk virksomhet i den tredje verden, blant annet i forbindelse med anklagene fra Pakistan.

Oljefondet har investert i Nestlé, og eierandelen i Nestlé er nesten tredoblet det siste året.